Fysioterapeuten 9-2019

FYSIOTERAPEUTEN 9/19 61 Skadeforebyggende trening bør bestå av enkle tiltak som kan leveres til alle. har gått bort fra testene som tilsynelatende skulle gi oss en konkret risikovurdering. Screening- og monitoreringsprogrammet ved Olympiatoppen handler primært om fire elementer: 1. Å avdekke nåværende og tidligere ska- der gjennom spørreskjema og individuell samtale. For leger innhentes sykdomshisto- rikk og oversikt over medikamentbruk samt vaksinasjonsstatus. Ved behov, gjøres nye kliniske undersøkelser av plager en utøver melder inn. 2. Deretter etableres en målrettet tiltaks- plan for hver enkelt utøver som følges opp av utøver med tilknyttet helsepersonell. 3. Vi bygger gjennom helsesamtalene til- lit mellom helsepersonell, utøver og trener slik at arbeidet som gjøres, oppleves me- ningsfullt. Meningsfullhet oppnås og opple- ves når utøver og trener ser en relevans i det som gjøres, og vi ikke kaster bort tiden på testing som er fjernt fra det utøveren trener på i det daglige. 4. I mange idretter tester vi styrke og fy- sisk kapasitetsprofil som en baseline for tre- ningsplanlegging og ved eventuelle skader. Dette skjer i idretter som bruker de samme testbatteriene for evaluering av treningsef- fekt og testene gjøres i nært samarbeid med kraft- og motorikkavdelingen. Verdien av en test vil øke dersom den gjøres hyppigere og retter seg spesifikt inn mot idretten. Ek- sempler på dette er sprintegenskaper hos håndballspillere eller hopphøyde hos sand- volleyballspillere. Ved å ha data på fysiske kapasiteter kan man, dersom en skade skulle oppstå, vite hva utøveren bør komme tilbake til for å være på nivå som tidligere. Dette er nyttig informasjon både for fysioterapeut, utøver og trener. Reduksjon av skaderisiko: det forebyggende arbeidet Ved å vite noe om kravene i idretten kan det også være lettere å legge til rette for skadefo- rebyggende tiltak. Dersom jeg ser tilbake på skadeforebyggende tiltak somhar hatt stor ef- fekt, kommer jeg ikke unna kneprogrammet utviklet av Grethe Myklebust og medarbei- dere (18,19). Dette er nok det mest effektive programmet for reduksjon av fremre kors- båndskader i norsk topphåndball og det bur- de brukes av alle håndballspillere. Her finnes ikke en eller to spesifikke øvelser basert på screeningtesting, men en øvelsesbank med variasjon og progresjon basert på prinsipper om balanse, teknikk og styrke, og som alle kan gjennomføre. Dette er noe av essensen i det vi som fysioterapeuter bør formidle med skadeforebyggende trening: Skadeforebyg- gende trening bør bestå av enkle tiltak som kan leveres til alle. I forebyggingsøyemed har dette vist seg mer effektivt enn spesifikke til- tak på basis av individuell testing. Skade- og sykdomsmonitorering Ved Olympiatoppen har fysioterapeut og forsker Ben Clarsen og medarbeidere i man- ge år arbeidet med å utvikle et system for å overvåke helsen til utøvere. Her brukes et in- ternettbasert verktøy (Athlete monitoring) som er utviklet for å fange opp symptomer på sykdom og skader, og som registrerer i hvor stor grad disse påvirker en utøvers deltakelse i trening og konkurranse (20). Denne formen for ukentlig overvåking og kontinuerlig kommunikasjon mellom fysio- terapeut/lege og utøver gjør at vi er i stand til tidlig å intervenere dersom det er behov for undersøkelser, behandling og/eller trenings- tilpasning. Dette styrker samarbeidet med særforbundenes helseteam, siden disse også har tilgang til samme data. Når vi vet at det er ekstremt vanskelig å forutse førstegangs- skader, er det avgjørende å være i stand til raskt å plukke opp symptomer på nye ska- der, slik at vi kan forhindre de i å utvikle seg. Oppsummert og veien videre Kartlegging av risikofaktorer for skader er komplekst. Vi bruker en biopsykososial modell for våre handlinger og vurderinger innen fysioterapi. Denne modellen bør være like gjeldende når det kommer til predike- ring av skader og sykdom, og gjennomførin- gen av forebyggende tiltak. Referanser 1. Wilson, J.G.J.M.G. Principles and practice of screening for disease. Public Health Papers 34, 163 (1968). 2. Hughes, T., Sergeant, J.C., van der Windt, D.A., Riley, R. & Callaghan, M.J. Periodic Health Examination and Injury Prediction in Professional Football (Soccer): Theoretically, the Prognosis is Good. Sports Med 48, 2443-2448 (2018). 3. Bahr, R. Why screening tests to predict injury do not work-and probably never will...: a critical review. Br J Sports Med 50, 776-780 (2016). 4. Hewett, T.E., et al. Biomechanical measures of neuro- muscular control and valgus loading of the knee predict anterior cruciate ligament injury risk in female athletes: a prospective study. Am J Sports Med 33, 492-501 (2005). 5. Krosshaug, T., et al. The Vertical Drop Jump Is a Poor Screening Test for ACL Injuries in Female Elite Soccer and Handball Players: A Prospective Cohort Study of 710 Athletes. Am J Sports Med 44, 874-883 (2016). 6. van Dyk, N., et al. No association between rate of torque development and onset of muscle activity with increased risk of hamstring injury in elite football. Scand J Med Sci Sports 28, 2153-2163 (2018). 7. van Dyk, N., et al. A comprehensive strength testing pro- tocol offers no clinical value in predicting risk of hamstring injury: a prospective cohort study of 413 professional football players. Br J Sports Med 51, 1695-1702 (2017). 8. van Dyk, N., et al. Hamstring and Quadriceps Isokinetic Strength Deficits Are Weak Risk Factors for Hamstring Strain Injuries: A 4-Year Cohort Study. Am J Sports Med 44, 1789-1795 (2016). 9. FMS. FMS. Vol. 2019 (https://www.functionalmove- ment.com/, https://www.functionalmovement.com/, 2019) 10. Bakken, A., et al. The functional movement test 9+ is a poor screening test for lower extremity injuries in profes- sional male football players: a 2-year prospective cohort study. Br J Sports Med 52, 1047-1053 (2018). 11. Bakken, A., et al. Muscle Strength Is a Poor Screening Test for Predicting Lower Extremity Injuries in Profes- sional Male Soccer Players: A 2-Year Prospective Cohort Study. Am J Sports Med 46, 1481-1491 (2018). 12. Ardern, C.L., et al. 2018 International Olympic Commit- tee consensus statement on prevention, diagnosis and management of paediatric anterior cruciate ligament (ACL) injuries. Br J Sports Med 52, 422-438 (2018). 13. Schwellnus, M., et al. How much is too much? (Part 2) International Olympic Committee consensus statement on load in sport and risk of illness. Br J Sports Med 50, 1043-1052 (2016). 14. Soligard, T., et al. How much is too much? (Part 1) International Olympic Committee consensus statement on load in sport and risk of injury. Br J Sports Med 50, 1030-1041 (2016). 15. Bahr, R. & Krosshaug, T. Understanding injury mecha- nisms: a key component of preventing injuries in sport. Br J Sports Med 39, 324-329 (2005 16. Wolpert, D.M., Diedrichsen, J. & Flanagan, J.R. Principles of sensorimotor learning. Nat Rev Neurosci 12, 739-751 (2011). 17. Low, M. A Time to Reflect on Motor Control in Muscu- loskeletal Physical Therapy. J Orthop Sports Phys Ther 48, 833-836 (2018). 18. Myklebust, G., et al. Prevention of noncontact anterior cruciate ligament injuries in elite and adolescent female team handball athletes. Instr Course Lect 56, 407-418 (2007). 19. Myklebust, G., Skjolberg, A. & Bahr, R. ACL injury inci- dence in female handball 10 years after the Norwegian ACL prevention study: important lessons learned. Br J Sports Med 47, 476-479 (2013) 20. Clarsen, B., et al. The prevalence and impact of overuse injuries in five Norwegian sports: Application of a new surveillance method. Scand J Med Sci Sports 25, 323-330 (2015).