Fysioterapeuten 9-2019

72 FYSIOTERAPEUTEN 9/19 fag Faget fysioterapi har utviklet seg enormt gjennom forskning og fagutvikling de siste tiårene. Ca. 200 fysioterapeuter har nå dok- torgrad, og ca. 20 fysioterapeuter har profes- sorkompetanse. Fysiofondet har vært viktig i denne utviklingen, gjennom tildelinger av midler til enkeltprosjekter og til større sats- ninger som FYSIOPRIM – et forskningspro- gram om fysioterapi i primærhelsetjenesten (1). Idrettsfysioterapi har vært en spydspiss i utviklingen av faget, og ikke minst ved å løfte frem «aktivitet som medisin» nasjonalt og internasjonalt. Befolkningen har stor tillit til fysiotera- peuter, og pasienter er i stor grad fornøyd med behandlingen og hjelpen de får av fy- sioterapeuter. Fastleger ser på oss som sine viktigste samarbeidspartnere, og vi opplever god anerkjennelse blant andre samarbeids- partnere også, som andre ledd i Helse- og Omsorgstjenesten, legespesialister, DPS, NAV, arbeidsgivere, lærere, trenere, forsi- kringsselskaper osv. Myndighetene benytter ikke vår kunnskap godt nok De store nasjonale helsepolitiske strategi- ene, slik de er utformet i eksempelvis Sam- handlingsreformen (2), Stortingsmelding om Primærhelsetjenesten (3) og Helse- Omsorg21 (4) har en gjennomgående opp- merksomhet på å løse problemene på lavest mulig nivå og styrke kompetanse, kunn- skapsutvikling og kunnskapsanvendelse i primærhelsetjenesten. Ut fra målsettinger og det som etterspørres i disse meldingene, så er fysioterapi, og det vi driver med i FY- SIOPRIM, gode svar på veldig mye av det. FYSIOPRIM har et formalisert samarbeid mellom forskere, klinikere i primærhelsetje- nesten, både avtalefysioterapeuter og kom- munalt ansatte fysioterapeuter, og kommu- nale ledere. Et hovedmål for FYSIOPRIM er å bidra til en mer kunnskapsbasert tjeneste gjennom kompetanseutvikling, forskning, statistikker og nye verktøy for beslutnings- støtte og for å dokumentere pasientforløp. Her har vi benyttet mye av den kompetan- sen som er bygget opp gjennom utvikling av idrettsfysioterapi, kombinert med andre kompetanseområder. Dette har resultert i at vi nå kan få systematisk innsamling av data som kan brukes i epikriser og til evaluering sammen med pasienten, og som grunnlag for rapporter og evaluering/styring av fysio- terapitjenesten. Det samme gjelder også for satsningen på AktivA. Vi har mye kunnskap om hva som er hel- seutfordringene i samfunnet vårt i dag, og prognoser om utviklingen som venter oss. Men: den kunnskapen anvendes ikke godt nok. Inaktivitet er vår aller største helse- utfordring. Fysioterapeuter vet hva fysisk form betyr for folkehelsa, og hvor viktig fy- sisk aktivitet er for å forebygge og reparere mange sykdommer og skader, og hva det betyr for trivsel og velvære. Vi vet til og med hvor ofte man bør trene, med hvilken in- tensitet, hva slags type trening og hvor lang treningsøkta bør være. Fysisk aktivitet for- lenger livet, og betyr mye for livskvaliteten. Yrkesaktive som trener har høyere tilstede- værelse på jobb og lavere helsekostnader enn inaktive. Fysioterapitjenesten har endret seg i takt med kunnskapsutviklingen og samfunns- utviklingen. Pasienttilstrømningen har økt veldig mye, særlig eldre kronikere, uten at fysioterapitjenesten er dimensjonert for det. Når folk opplever helseproblemer, er fastlegen den man vanligvis først kontak- ter. Da kan det være helt avgjørende hva legen sier og gjør. I mange tilfeller bør re- septblokka, sykemeldingsskjemaet og «vent og se»-holdningen byttes ut med klare råd og tiltak med tanke på trening, og eventuelt også vektreduksjon. Det er viktig å sette inn konstruktive tiltak så tidlig som mulig, for å unngå en unødvendig negativ utvikling. Her har fysioterapeuter en viktig rolle å spille. Den må vi bli enda bedre på å snakke frem. En unik kompetanse Nettopp på grunn av den store forsknings- innsatsen og kompetanseutviklingen som fysioterapifaget har vært gjennom, er det mange eksempler som viser at vi har en sær- skilt rolle å spille. «AktivA» har bidratt til at pasienter med artrose i hofter og knær nå fanges opp tidligere og får god informa- sjon og trening, før det eventuelt er aktuelt å vurdere protesekirurgi. Trening er også førstevalg og god medisin ved degenerativ menisk, og ved impingementproblematikk i skulder. Ved å sette inn effektive fysiotera- pitiltak kan man unngå dyre og smertefulle operasjoner. Det er bra for pasientene og lønnsomt for samfunnet, og frigjør plass til Idrettsfysioterapi – viktig kompetanse som kan brukes enda bedre? Ragnhild Karlsen , spesialist i idretts- fysioterapi (MNFF), Kongsberg Medisinske Treningssenter. Klinisk koordinator i forsk- ningsprogrammet FYSIOPRIM. Ragnhild. karlsen@ebnett.no. Nina K. Vøllestad , professor, Avdeling for tverrfaglig helsevitenskap, Institutt for samfunn og helse, UiO og leder av FYSIOPRIM. Denne fagkronikken ble akseptert 30.oktober 2019. Fagkronikker vurderes av fagredaktør. Ingen interessekonflikter oppgitt. KRONIKK