Fysioterapeuten 9-2019

FYSIOTERAPEUTEN 9/19 73 Effekten av fysioterapi er mer enn målbar fremgang. de som virkelig trenger kirurgiske inngrep. I Norge dør nå flere av kreft enn av hjerte- og karsykdommer. På grunn av god akuttbe- handling av hjerte- og karsykdommer er det færre som dør, men andelen som lever med slik sykdom øker. Presset på helsetjenesten vil fortsette å øke. Medisinkostnadene er høye, og mange har dårlig livskvalitet og lavt funksjonsnivå etter hjerneslag eller hjertein- farkt. Det er viktig med god rehabilitering, men beste løsning er selvsagt en stor innsats for å forebygge at folk blir alvorlig syke. Vi vet hva som skal til: Fortsatt innsats mot to- bakk, økt satsing på et sunnere kosthold og vektreduksjon, og fremfor alt, økt fysisk ak- tivitet. Vi må ha systemer som fanger opp og følger opp. Vi har lenge nok erfart at det ikke holder å fortelle hva som skal til. Da skjer det svært lite med de som trenger det mest. Vi trenger en tverrfaglig tilnærming der vi fra fysioterapisiden kombinerer all den kompetansen og kunnskapen vi har utviklet innenfor idrettsfysioterapi og andre spesia- listområder. For eksempel vet vi at kreftpa- sienter har god nytte av trening under og etter sykdomsbehandlingen. Pasienter med psykiske plager har også god nytte av tre- ning, eventuelt i kombinasjon med andre tiltak som samtaleterapi og/eller medisine- ring. Folk lever lenger, og mange har flere diagnoser og omfattende og sammensatte helseproblemer. Mange pasienter med livss- tilssykdommer kan redusere medisinbruk ved å trene. Fysioterapeuter har derfor en unik kompetanse som kan være nyttig over- for et bredt spekter av tilstander. Men gis vi gode nok vilkår for at denne kompetansen tas i bruk, når takstsystemet og priorite- ringsnøkkelen for avtalefysioterapeuter er slik de er? Pasienten i sentrum – som i idretten Helseminister Bent Høie har sagt at hans prosjekt er å skape «Pasientens helsetjenes- te». Han vil sette pasienten i sentrum. Her har helsevesenet mye å lære av idretten. I idretten er samarbeid og helhetstankegang helt sentralt for et godt resultat. Utøveren i sentrum, definerte mål og tiltak, og så set- ter man sammen det støtteapparatet som trengs, avklarer hvem som har ansvar for hva og evaluerer sammen. Dette er en mo- dell som bør anvendes i helsevesenet i større grad. Lytt til pasienten. Definer mål og tiltak sammen med pasienten. Spør: Hva klarer du selv, hva trenger du hjelp til? Hvem trenger vi å involvere? Fastlege, spesialisthelsetje- nesten, NAV, arbeidsgiver, hjelpemidler? Ved å ansvarliggjøre pasienten opplever vedkommende å bli sett og hørt, han/hun får et eierskap til «prosjektet», og sjansen for å nå målet øker. God dokumentasjon av pasientforløpet, som bruk av registrerings- verktøy og tester, gjør evaluering enklere og bedre. Pasientrapporterte spørreskjemaer for smerte, funksjon og livskvalitet gir både pasienten, oss og samarbeidspartnerne våre nyttig informasjon. Noen ganger skal det ikke så mye til for å nå målet, andre ganger kan det være store utfordringer for pasi- enten, og for oss. Vi må løfte blikket og se hvem vi kan samarbeide med i de tilfellene vi ikke kommer i mål på egenhånd. Effekten av fysioterapi er mer enn mål- bar fremgang. Oppfølgingen som gis betyr mye for mange pasienters livskvalitet og er samfunnsøkonomisk lønnsom, særlig hvis vi kan bidra til å holde kronikere i arbeid el- ler utsetter eller unngår at folk blir pleietren- gende. Kommunene har mye fokus på ven- telister og å få avsluttet behandling raskest mulig, men helsetjenesten blir ikke bedre om vi kaster ut de som kanskje trenger oss aller mest. Vi trenger en mer helhetlig primærhel- setjeneste, med fokus på tidlig innsats, fore- bygging og flyt i systemet. Vi trenger gode fysioterapiledere og andre helseledere, med god oversikt over tjenesten. Sentrale spørs- mål som må stilles i arbeidet med å sikre kvalitet er: Hvilke utfordringer har vi? Hvor- dan benytter vi ressursene best mulig; fag- folk, kompetanse, lokaler og utstyr? Hva og hvor er beste tiltak for pasienten? Og hvor- dan vurderer vi hva som er til det beste for pasienten? Referanser 1. FYSIOPRIM - Et forskningsprogram om fysioterapi i pri- mærhelsetjenesten. www.med.uio.no/helsam/fysioprim. 2. Samhandlingsreformen — Rett behandling – på rett sted – til rett tid. St.meld. nr. 47 (2008-2009). 3. Fremtidens primærhelsetjeneste – nærhet og helhet: Meld. St. 26 (2014-2015). 4. HelseOmsorg21 - Et kunnskapssystem for bedre folkehelse - Nasjonal forsknings- og innovasjonsstrategi for helse og omsorg 2014.