Fysioterapeuten 9-2019

FYSIOTERAPEUTEN 9/19 77 en modell med rødt, gult eller grønt lys (23). RED-S CAT er blant annet modifisert basert på den norske modellen utviklet av Olym- piatoppen (24). For klinisk vurdering bør selvrapportert menstruasjonsstatus suppleres med gyneko- logisk undersøkelse og blodprøver (7). Eva- luering av beinhelse bør gjennomføres der- som utøver har hatt lav energitilgjengelighet, forstyrret spiseatferd/spiseforstyrrelser eller menstruasjonsfravær over seks måneder, og da ved hjelp av dobbel røntgen absorpsjons- metri (DXA) (7, 14). En annen indikator for DXA måling er forekomst av stressfraktur. Forekomst av én stressfraktur regnes som moderat risiko, mens to tidligere stress- frakturer eller et lav-energi ikke-traumatisk brudd regnes som høy risiko (19). Tolknin- gen må baseres på alders-sammenlignbare grupper (z-score) fremfor kriterier benyttet for postmenopausale kvinner (t-score) for å vurdere risiko for forringet beinhelse (3, 14). Siden utøvere i vektbærende idretter er forventet å ha 5-15% høyere benmasse enn gjennomsnittet bør utøvere med en z-score < -1,0 følges videre opp, f.eks. via anamnese knyttet til grad av energitilgjengelighet for å forebygge en videre negativ utvikling av BMD og skjelettrelaterte skader (3, 14). Utø- vere med en z-score < - 2.0, som indikerer osteoporotiske verdier, bør henvises for en mer omfattende medisinsk vurdering og behandling (3, 14). For utøvere som er un- der behandling for lav beinmasse anbefales repeterte DXA målinger årlig for voksne og hver sjette måned for unge utøvere (7). Behandling Den optimale behandlingsstrategi for RED- S er å ta tak i den underliggende årsaksfak- toren, nemlig lav energitilgjengelighet (19). Kostholdsoptimalisering, eventuelt inklu- dert treningsrestriksjoner, kan være tilstrek- kelig for bedring i reproduktiv funksjon med påfølgende retur av menstruasjon for kvinnelige utøvere og økte testosteronnivåer for mannlige utøvere, samt bedring i andre systemer som påvirkes negativt av lav ener- gitilgjengelighet (3). Denne behandlings- strategien bør derfor prioriteres før medika- mentell behandling eventuelt vurderes (3). Ikke-medikamentell behandling Dersom lav energitilgjengelighet er et resul- tat av uvitenhet knyttet til energibehov i den aktuelle idretten, eller en bevisst vektreduk- sjon uten tilstedeværelse av forstyrret spi- seatferd, kan det å øke utøvernes kunnskap om idrettsernæring være tilstrekkelig (19). Lav energitilgjengelighet bør adresseres via modifisering av energiforbruk (trening), energiinntak (kosthold) eller en kombina- sjon av begge deler. Man bør være oppmerk- som på at selv om utøver viser tegn til a) å redusere treningsmengden eller b) å øke energiinntaket, kan utøver samtidig, bevisst eller ubevisst a) redusere energiinntaket el- ler b) øke energiforbruket, slik at resultatet i sum ikke blir økning i energitilgjengelig- heten. Dette er spesielt sentralt dersom lav energitilgjengelighet er et resultat av for- styrret spiseatferd og/eller spiseforstyrrelser (19). Dersom det er mistanke om kliniske spiseforstyrrelser, som anoreksi eller bulimi, bør behandlingen involvere et tverrfaglig team som lege, psykolog/psykiater og kli- nisk ernæringsfysiolog (19). Siden hovedfokus innen kostholds- veiledning vil være økt energiinntak vil matvarevalg, måltidshyppighet og andre kostholdskarakteristika være av betydning. Dette bør individualiseres og periodiseres avhengig av utøvers energiforbruk og tre- ningsmålsetting. Dersom utøver får påvist lav beinmasse er det i tillegg til økt energitil- gjengelighet også nødvendig med fokus på mikronæringsstoffene kalsium og vitamin D. For eksempel er lave kalsium- og vita- min D-nivåer assosiert med økt insidens av skjelettskader (25). Å øke vitamin D innta- ket kan også bidra til redusert tilhelingstid TABELL 2 Faktorer assosiert med lav energitilgjengelighet. Biologiske/ fysiologiske faktorer (2, 3, 17-21) • Alder • Kjønn • Overtrening • Tilbakevendende skader som ikke heles • Historie med stressfrakturer • Historie med menstruasjonsforstyrrelser • Nedsatt appetitt og dårlig appetittregulering • Hyppig vektregulering • Parautøvere* Psykologiske faktorer (2, 21) • Historie med depresjon • Ønske om tynnhet • Personlighetsfaktorer: perfeksjonisme og tvang • Høy grad av prestasjonsorientering • Historie med slanking Sosiokulturelle faktorer (2, 3, 17, 21, 22) • Deltakelse i vektavhengige og vektsensitive idretter som gravitasjonsidretter (f.eks. løping, syk- ling, skihopp, klatring), vektklasseidretter (f.eks. kampsport, lettvektsroing) og estetiske idretter (f.eks. turn, dans, kunstløp) • Opplevd kritiske kommentarer på kropp/vekt/mat fra andre utøvere/trenere/ledere • Opplevd slankepress • Opplevd upassende treneratferd • Tidlig spesialisering i idrett *Utøvere med ryggmargskade (18), utøvere med cerebral parese (3) og utøvere med amputasjoner (3). Matvarer for å øke inntaket av kalsium i kosten: • Melk • Ost (speselt gul ost) • Yoghurt, skyr og cottage cheese • Mandler • Brokkoli og spinat Matvarer for å øke inntaket av D-vitamin i kosten: • Fet fisk som makrell, sild, laks og ørret • Fiskelever • Fiskepålegg som makrell i tomat • Vitamin D beriket melk og margaring • Tran TEKSTBOKS A og B