Fysioterapeuten 9-2019

FYSIOTERAPEUTEN 9/19 83 – Det var ren idioti. Nå har jeg en helt an- nen motivasjon for å trene. Og ikke minst burde jeg ha sjekket kolesterolet tidligere - da hadde jeg kanskje kunnet unngå hjerte- infarktet, sier han. Stadheims plan er å jogge tre ganger i uka og gå på treningssenter innimellom. Han har også satt seg som mål å delta i noen løp, som Oslo maraton. Pasientene får lite restriksjoner på tre- ningen, men akkurat her sier lege Grimsmo at det kan være lurt å velge halvmaraton og ikke helmaraton. Legen sier også at et unn- tak er de med medfødt hjertesykdom hvor lege og fysioterapeut kan måtte sette grenser for mengde og intensitet. For lite hjerterehabilitering Grimsmo forteller at rundt 90 prosent av hjertepasientene er henvist dit fra Helse Sør- Øst. Ventetiden er nå på fem måneder. – Det er veldig uheldig. Mange er også yrkesaktive og venter på å komme tilbake i jobb, sier han. Grimsmo jobber for at flere i Norge skal få hjerterehabilitering. – Under 30 prosent får det i dag. Jeg øn- sker retningslinjer for dette, og mener det er feil å si nei til eldre – de har også nytte av det. Jeg tenker også at frisklivssentralene bør styrke oppfølgingen av denne pasient- gruppa, sier han. Vet ikke om de følger opp – Hvordan går det med pasientene etter opp- holdet på LHL, fortsetter de å trene? – Vi får ikke fulgt opp pasientene etter rehabiliteringsoppholdet. Tidligere ringte vi dem etter en stund, men det ble mest en «sosial samtale» og nytteverdien var lav. Vi ga også tilbud om at de kunne komme inn etter ett år og bli testet, men bare halvparten kom. Nå er ikke kapasiteten der til å ha slike tilbud lenger, sier Stenbakken. Fysioterapeuten forteller at de har opp- rettet en nettportal som henter inn data i etterkant. De har sett på noen tall på livs- kvalitet (EQ-5D) og på angst og depresjon (HADS). – Tallene er lovende, men utvalget er for lite til å trekke konklusjoner. Livskvaliteten blir bedre og holder seg seks måneder etter oppholdet, det samme ser vi for angst og de- presjon, sier hun. Ønsket er også å utvikle en plattform eller app som kan hjelpe pasientene med å holde oppe motivasjonen og etterlevelsen oppe. Lite hjertestans En hjertestarter og en båre er diskret stukket inn i en krok rett utenfor treningsrommet. – Vi har med hjertestarter i sekken når vi trener utendørs også, men skjuler det for pasientene. Vi vil ikke at de skal engste seg, sier Stenbakken. Spørsmålet må stilles: – Har dere opplevd hjertestans under treningen? Både Grimsmo og Stenbakken har opp- levd det én gang, henholdsvis på tredemølle og på skitur. I det første tilfellet gikk det bra, mens i Stenbakkens tilfelle endte det fatalt. Grimsmo understreker at de bare har hatt ett dødsfall under trening gjennom 18 år med oppfølging av flere tusen hjertepa- sienter på Feiringklinikken – som så ble til LHL-sykehuset. – Vi har ikke funnet noen forskjell i risi- koen ved intensiv trening i forhold til mode- rat, sier han. Mange utrente For fysioterapeutene og legene er det viktig at pasientene klarer å holde seg aktive når de kommer hjem, for å redusere risikoen for nye hjerteinfarkt. Derfor krever fysiotera- peutene at pasientene må stille opp på alle aktivitetene de organiserer. – Vi ønsker at de skal få prøvd seg på uli- ke aktiviteter, men forventer ikke at de skal like alt. Det er viktig at de finner noe de kan drive med i nærmiljøet sitt, sier Stenbakken. Ifølge fysioterapeuten er det en utfordring at mange er utrente i utgangspunktet. – Her trener pasientene to ganger om da- gen, men flere av øktene er rolige – det går 48 timer mellom hver harde økt. Jeg anbe- faler ikke pasientene å trene to ganger om dagen hjemme. Vi bruker en del 4x4 inter- vall-trening fordi det er lett å huske for pasi- entene, men det er ikke den eneste «gylne» formelen, sier fysioterapeuten. Grimsmo understreker at treningsopp- legget på LHL er ekstra intensivt. Om så pasientene går ned ti prosent i intensitet hjemme, så monner det. – Hos oss handler det mye om at de skal få prøvd seg ut og tørre å presse seg litt mer. n Slik er treningen for hjertepasientene UKE 1 : Test, samtaler, rehabiliteringsplan. Opplæring i styrke- og kondisjonssal (lett), gymsalaktiviteter (middels), styrke (middels), medisinsk yoga (lett), spinning (hard). UKE 2 : Bassengtrening (middels), intervalltrening (hard), stor ball (middels), slynge (middels), sirkeltrening (middels), hjertetrim (hard), gymsalaktiviteter (middels), styrketrening med strikk (middels), medisinsk yoga (lett), spinning (hard). UKE 3 : Friluftsdag, bassengtrening (middels), sirkeltrening (middels), hjertetrim (hard), gymsalaktiviteter (middels), uteaktivitet (middels), styrketrening (middels), medisinsk yoga (lett), spinning (hard). UKE 4 : Intervalltrening (hard), pasientens treningstime, sirkeltrening (middels), hjer- tetrim (hard), styrketrening med strikk (middels), uteaktivitet (middels), medisinsk yoga (lett), spinning (hard). GODE HJELPERE Lege Jostein Grimsmo og spesialfysioterapeut Cesilie Meling Stenbakken.