Fysioterapeuten 9-2019
84 FYSIOTERAPEUTEN 9/19 FAG DOKTORGRAD Kari Peersen , ph.d., spesialist i Hjerte- og lungefysioterapi MNFF. Det medisinske fakul- tet, Institutt for Klinisk Medisin, Universitetet i Oslo. Hovedveileder: Jan Erik Otterstad, kardiolog, seniorkonsulent og forsker ved Hjerteavdelin- gen, Sykehuset i Vestfold HF. Biveiledere: John Munkhaugen, lege og postdoktor ved Medisinsk avdeling, Sykehu- set i Drammen, Lars Gullestad, kardiolog og professor ved Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo, Toril Dammen, psykia- ter og professor ved Avdeling for medisinsk adferdsvitenskap, Universitetet i Oslo. Original tittel: «Cardiac rehabilitation, physical activity and risk factor control after coronary events: Methodological and clinical aspects. A cross-sectional study of a Norwegian coronary population with detailed analyses of cardiac rehabilitation and physical activity». Doktorgradsarbeidet ble gjennomført med finansiering fra Extrastiftelsen via Nasjonalfo- reningen for Folkehelse. Disputas fant sted 10. mai 2019 ved Universitetet i Oslo. Bakgrunn Moderne behandling av akutt koronar syn- drom og stabil koronar hjertesykdom har ført til nedgang i dødelighet og dermed flere pasienter med behov for sekundærfo- rebyggende behandling. Optimal kontroll av koronare risikofaktorer (ikke røyk, mo- derat fysisk aktivitet minst 30 minutter 2-3 ganger i uken, kroppsmasseindeks under 30, blodtrykk < 140/90, LDL-kolesterol < 1,8 mmol/L og regulert blodsukker) er viktig for prognosen, og store europeiske studier har avdekket mangelfull kontroll av risikofakto- rer. Mer kunnskap om risikofaktorkontroll fra representative koronarpopulasjoner er etterspurt, og norske data hos koronarpa- sienter mangler. Hjerterehabilitering er en hjørnesten i sekundær prevensjon. Varier- ende innhold og lav deltakelse i hjertereha- bilitering er vist, og under 50% av aktuelle pasienter får tilbud om og deltar på hjertere- habilitering i Europa. En norsk studie viste at kun 28% deltok på hjerterehabilitering i Norge. Det er et behov for økt kunnskap om innhold og effekt av hjerterehabiliterings- programmer som er implementert i klinisk praksis og økt forståelse av hvorfor vi ikke lykkes med risikofaktorkontroll slik at se- kundærforebyggende behandling og opp- følging kan forbedres. Fysisk aktivitet har en sentral rolle i sekundær prevensjon. På tross av de gunstige effektene av regelmes- sig fysisk aktivitet er 60% av pasienter med koronar hjertesykdom mindre aktive enn anbefalt, og mange er helt inaktive. Mål Målet med denne ph.d avhandlingen var å kartlegge andelen som oppnår behandlings- mål for risikofaktorer etter en koronar hen- delse, studere betydningen av hjerterehabili- tering for risikofaktorkontroll og identifisere sosiodemografiske, medisinske og psykoso- siale faktorer assosiert med fysisk aktivitet. Studien benyttet et omfattende spørreskje- ma (27 sider, 250 spørsmål) med validerte Hjerterehabilitering, fysisk aktivitet og risikofaktorkontroll etter koronare hendelser: metodologiske og kliniske aspekter HJERTET Kroppens viktigste muskel. Foto: Trude Øya
Merkur Digitale Magasiner
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy