Fysioterapeuten 9-2019

FYSIOTERAPEUTEN 9/19 85 instrumenter og egenproduserte spørsmål. Vi undersøkte reproduserbarhet og dermed anvendbarhet av dette spørreskjemaet. Metode Studien omfattet 1127 pasienter som del- tok i en eksplorativ tverrsnittstudie to til 36 måneder etter en koronar hendelse. Stu- dien ble gjennomført ved to norske syke- hus, Drammen og Vestfold, som er relativt representative for Norge med hensyn til so- siodemografi, morbiditet og mortalitet. Alle deltakerne skulle være mellom 18 og 80 år og ha vært innlagt ved ett av de to sykehu- sene med en koronar hendelse: hjerteinfarkt eller koronar revaskulering (PCI eller by- pass-operasjon). 83% av alle aktuelle kandi- dater sa ja til deltakelse. Data ble samlet inn fra sykehusjournalene ved tidspunkt for den koronare hendelsen og fra klinisk undersø- kelse, blodprøver og et omfattende selvrap- portert spørreskjema ved inklusjon. Resultat Artikkel 1: Gjennomsnittlig alder ved un- dersøkelsen var 62 år, og det var 21% kvin- ner. Indeks hendelse var hjerteinfarkt hos 80%, mens 20% hadde hatt stabil/ustabil angina behandlet med revaskularisering. Forekomst av ugunstig risikofaktorkontroll var høy gjennomsnittlig 17 måneder etter hendelsen. 21% røykte daglig, 60% trente mindre enn anbefalt, 34% hadde fedme, 46% hadde for høyt blodtrykk, 57% hadde for høyt LDL-kolesterol og 59% av diabeti- kerne hadde for høyt langtidsblodsukker. Til sammen hadde pasientene gjennomsnittlig tre av seks ugunstige faktorer. Pasienter med tidligere koronare hendelser hadde dårligst risikofaktorkontroll, mens de yngste hadde høyest forekomst av røyking, fedme og høyt langtidsblodsukker. Artikkel 2: I Vestfold deltok 75% av pa- sientene på hjerterehabilitering sammen- liknet med 18% i Drammen. Hjertereha- biliteringsprogrammet i Vestfold hadde et mer tverrfaglig, omfattende og sammensatt innhold og en lengre varighet enn program- met i Drammen som var overveiende foku- sert på fysisk aktivitet. I justerte analyser var det å tilhøre Drammen kohort assosiert med mindre fysisk aktivitet, mer fedme og dårli- gere medikamentetterlevelse sammenliknet med Vestfold kohort. Pasientene som deltok i hjerterehabilitering i Vestfold hadde bedre risikofaktorkontroll og opplevde i større grad at de hadde fått tilstrekkelig informa- sjon om sykdoms- og risikofaktorer enn de som ikke deltok. I justerte analyser var del- takelse i hjerterehabilitering i Vestfold as- sosiert med høyere forekomst av røykeslutt, bedre medikamentetterlevelse, samt lavere LDL-kolesterol sammenliknet med de som ikke deltok. Det ble ikke funnet signifikante forskjeller i fysisk aktivitet, fedme, kostva- ner eller blodtrykk mellom de som deltok i hjerterehabilitering i Vestfold og de som ikke deltok, men alle faktorer var i favør av hjerterehabilitering. Artikkel 3: I alt ble 18% av pasientene i NOR-COR-studien kategorisert som inak- tive, 42% var mindre fysisk aktive enn an- befalt, mens 40% hadde et adekvat fysisk aktivitetsnivå definert som minst 30 minut- ter moderat aktivitet 2-3 ganger i uken. I jus- terte analyser var lav aktivitet assosiert med en opphopning av andre ugunstige livsstils- faktorer (røyk, fedme og lavt inntak av frukt og grønnsaker), depresjon og dårlig livskva- litet. Kvinner var mindre aktive, og lav ak- tivitet var også assosiert med lav utdanning og tidligere hjertesykdom. Høy motivasjon, bedre risiko- og sykdomsforståelse, samt lite behov for hjelp til å øke sin fysiske aktivitet, var assosiert med selvrapportert økning av fysisk aktivitetsnivå. Artikkel 4: Det ble funnet god til meget god reproduserbarhet av alle de viktigste instrumenter i NOR-COR-spørreskjemaet. Det var ingen forskjell i reproduserbarhets- verdier fra første del av skjemaet til siste del. Intern konsistens var akseptabel til god i de fleste skalaer. Konklusjon Avhandlingen viste at et flertall av pasien- tene fra daglig praksis ved to norske sykehus hadde dårlig risikofaktorkontroll inkludert for lite fysisk aktivitet etter en koronar hen- delse. Våre observasjoner tilsvarer funn fra liknende studier i Europa. Det var store for- skjeller i innhold, varighet og deltakerandel på hjerterehabiliteringsprogrammene ved de to sykehusene. Pasientene som deltok i hjerterehabilitering i Vestfold hadde bedre risikofaktorkontroll enn de som ikke deltok, men total risikofaktorkontroll var likevel ikke bra nok, noe som understreker behovet for videre forbedringer. Lav fysisk aktivitet var assosiert med ugunstig livsstil, depresjon og dårlig fysisk livskvalitet i justerte analyser, men ikke med hjerterehabilitering. Hjerte- rehabilitering resulterer vanligvis i økt fysisk aktivitet, derfor var sistnevnte funn overras- kende, og årsaken kan muligens ligge i at langtidseffekten av programmene ikke var gode nok eller at deltakelse i ekstern hjerte- rehabilitering ikke ble rapportert. Inaktivitet var imidlertid assosiert med lav deltakelse i hjerterehabilitering. Våre funn er bekym- ringsfulle og understreker et behov for bedre håndtering og oppfølging av etablerte risikofaktorer i klinisk praksis. Det er derfor viktig å øke deltakelse og forbedre kvaliteten på eksisterende hjerterehabiliteringstilbud, samt etablere tilbud til flere pasienter. Det er også behov for videre forskning på effekten av mer omfattende hjerterehabiliteringspro- gram med intervensjoner som i større grad er skreddersydd til den enkelte risikofaktor inkludert fysisk aktivitet og pasientfaktorer som depresjon, motivasjon, risiko og syk- domsforståelse. Artikler 1. Sverre E, Peersen K, Husebye E, Gjert- sen E, Gullestad L, Moum T, Otterstad JE, Munkhaugen J. Unfavourable risk factor control after coronary events in routine clinical practice. BMC Cardiovasc Disord. 2017;17(1):40. 2. Peersen K, Munkhaugen J, Gullestad L, Li- odden T, Moum T, Dammen T, Perk J, Otter- stad JE. The role of cardiac rehabilitation in secondary prevention after coronary events. Eur J Prev Cardiol. 2017;24(13):1360-68. 3. Peersen K, Otterstad JE, Sverre E, Perk J, Gullestad L, Moum T, Dammen T, Munk- haugen J. Medical and psychosocial factors associated with low physical activity and increasing exercise level after a coronary event. J Cardiopulm Rehabil Prev. 2019 Jan 31. doi: 10.1097/HCR.0000000000000399. 4. Peersen K, Munkhaugen J, Gullestad L, Dammen T, Moum T, Otterstad JE. Re- producibility of an extensive self-report questionnaire used in secondary coro- nary prevention. Scand J Public Health. 2017;24(9):981-89. Flere artikler: www.fysioterapeuten.no/fag-og-vitenskap