Fysioterapeuten 9-2020

12 FYSIOTERAPEUTEN 9/20 FRISKLIV TEKST Cecile Bakken Høstmark cbh@fysio.no FOTO Stig Marlon Weston – JEG KALLER fysioterapeutene «kone 1, 2 og 3». Bortsett fra når hun her går bak meg og messer «du klarer litt til» – da er hun bare «gestapo», sier Morten Bryhn Ainer og peker på fysioterapeut Anne Berit K. Sylte mens de to ler høyt. Fornøyde brukere ved frisklivssentralen på Lillestrøm til tross; forskere mener sen- tralene bør øke fokuset på de mest sårbare brukerne, utvikle tilbudene på dokumen- terte, effektive metoder og styrke ansattes kompetanse. 62 år gamle Ainer har kommet seg ut av sofaen. Etter en prolaps i ryggen for to år si- den ble han sykemeldt. – Fastlegen mente jeg måtte hvile meg frisk. Jeg ble dritlat og feit, for å si det rett ut. Ikke ble jeg bedre heller. Etter et år byttet jeg lege, og den nye ba meg komme meg opp av sofaen. Likevel ble jeg sittende der i ett år til, til en kamerat sa at han skulle begynne med trening her på frisklivssentralen i Lil- lestrøm. Da tenkte jeg at «nå skal jeg også opp av sofaen, jeg vil finne mitt gamle jeg». Allerede neste dag hadde jeg helsesamtale med kartlegging og veiledning, og dagen etter var jeg med på første tre- ningstime. Replikkene sit- ter løst når Mor- ten Bryhn Ainer og ni andre del- takere trener i et skogholt ved et idrettsanlegg to kilometer fra frisklivssentralen. Denne septem- berdagen er det god stemning selv om tre fysioterapeuter pusher på når de går stavgang i lett kupert terreng, før de går i gang med styrketrening med strikk. Ainer henger godt med. – Jeg har gått ned 14 kilo. Formen og overskuddet er på et helt annet nivå, og søv- nen er bedre. I tillegg har jeg fått gode ven- ner gjennom treningstimene, forteller han. Bør tenke livsmestring Solskinnshistorien til tross; førsteamanuen- sis Gro Beate Samdal ved VID vitenskapelige høgskole i Bergen mener frisklivssentralene bør tenke litt nytt og annerledes. Hun har tatt doktorgrad på effekten av frisklivsentra- lenes tilbud på individuelle helsevaner. Blant innspillene til Samdal er å rette til- takene mer mot de mest sårbare gruppene; brukere som i utgangspunktet er inaktive med kronisk sykdom og ikke evner å endre helsevanene sine selv. – Helsedirektoratet bør gi retningslinjer for veiledningen på endring av helsevaner og hvilke metoder som har vist seg effektive for dette. Det gjelder ikke bare på kort, men også på lang sikt, slik at brukerne kan utvikle nye vaner for fysisk aktivitet. Frisklivssen- tralene bør i større grad legges til områder med større helseutfordringer, mener hun. Samdal skryter samtidig av engasjerte an- satte på sentralene, og mener de gjør en god innsats. Også professor i folkehelseviten- skap Camilla Martha Ihlebæk ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet me- ner frisklivssentralene er viktige og gjør en god jobb innenfor de rammene de har, men mener rammene er for snevre. – Frisklivssentralene får lett en typisk helsetjeneste-tankegang – at brukerne får et tilbud i 12 uker og så skal man ha fikset det Hvor bør frisklivssentralene Helt fra den første frisklivssentralen så dagens lys i Modum kommune i 1996, har de blitt omtalt som hjørnestenene innen norsk folkehelse. Men forskere mener at tilbudene burde vært organisert annerledes. • veileder bruker mange endringsteknikker • deltakeren setter et personlig mål for endring, eller registrerer egen atferd • å ha et personlig mål for resultat av endringen • å få tilbakemeldinger underveis • å dele endringen opp i flere i delmål • veileder bruker motiverende intervju • deltakerens selvbestemmelse og indre motivasjon vektlegges • å gjøre målinger, f.eks ved bruk av akselerometer Kilde: Kunnskapsoppsummering av Gro Beate Samdal, VID. Suksessfaktorer for å lykkes med aktivitets- og kostholdsintervensjoner ENDRING Forsker Gro Beate Samdal oppfordrer til å tenke nytt. Foto: VID

RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy