Fysioterapeuten 9-2020

24 FYSIOTERAPEUTEN 9/20 FACIALISPARESE TEKST og FOTO Cecilie Bakken Høstmark cbh@fysio.no – JEG MISTET det store smilet jeg hadde, og opplevde at hele min personlighet forandret seg fordi ansiktet var fordreid og ugjenkjen- nelig. Folk glodde og snudde seg etter meg. Det har til tider vært tungt, forteller Kristin. Hvert år får noen tusen personer i Norge lammelser i ansiktet, facialisparese, som ikke skyldes slag. Hos 2.000 er årsaken ukjent, og de får diagnosen Bells parese. Rundt 70 prosent blir bra igjen innen seks måneder, også uten behandling. Dit trodde også 50 år gamle Kristin at hun kom – men slik gikk det ikke. For fire år siden satt Kristin på hytta en morgen og drakk kaffe. Plutselig begynte det å prikke i leppa. Da hun så seg i speilet, var munnen blitt noe skjev. Det ble rett på tele- fonen til 113, hvor de vurderte at det trolig var slag. – På akuttmottaket fikk jeg diagnosen ganske raskt – det var ikke slag, men Bells parese. Barna fikk sjokk da de kom og hentet meg, forteller hun. Vil ha nærere samarbeid Rikshospitalet opprettet for fire år tilbake et tverrfaglig team med fysioterapeuter, le- ger og sykepleiere for å behandle personer med facialisparese. Fem fysioterapeuter har fått behandlingskompetanse. De behandler mellom åtte til ti pasienter i uka, med tett individuell oppfølging i starten. Pasientene må ha gått seks måneder uten å ha blitt bra av lammelsen, og blitt utredet for andre ting, før de henvises til Rikshospitalet. Nå ønsker fysioterapeutene å gjøre tilbu- det mer kjent, og kunne få til et nærere sam- arbeid med fysioterapeuter lokalt. – Mange pasienter kommer til oss årevis etter at de har fått lammelsene, og har trodd at det ikke er noe å gjøre med. Helseperso- nell kjenner ikke til at det finnes et tilbud. Å få problemer med ansiktet gir et annet handicap enn et bein. Mange føler at de ikke kjenner seg selv igjen, at hele personligheten fremstår annerledes. Det at problemet sitter i ansiktet, gjør at det blir så synlig, sier Tone Soltvedt. Hun leder seksjon for rehabiliterin- gen i ortopedi/plastikk ved Rikshospitalet. Fikk ikke blåst ut fyrstikker Kristin er glad for hjelpen hun har fått hos fysioterapeutene på Rikshospitalet. Nok en gang får hun speilet i hånda, og skal gå gjen- nom ulike øvelser for å myke opp musklene i ansiktet og få mer kontroll over bevegelsene. – I starten væsket øyet mye og munnen siklet. Jeg greide ikke å suge fra et sugerør eller blåse ut en fyrstikk. Øyet mitt lukket seg i takt med tygging ved måltider. Etter fysioterapien er ansiktet blitt roligere med mindre spasmer, sier hun, og understreker at det nå også går bedre både med fyrstikker og sugerør. Viktig med kvalitet på øvelsene Pasientene instrueres i øvelser, og i starten oppfordres de til hyppige treningsøkter for- an et speil. – For å reetablere et bedre bevegelses- mønster er det viktig at øvelsene utføres med fokus på kraftbruk og symmetri. Dette er ofte svært utfordrende i starten og krever mye konsentrasjon og innsats, sier fysiotera- peut Cathrine Myhre. Se egen faktaboks om øvelser. – Noen tenker at musklene blir slappe når pasienten får en lammelse i ansiktet. Dersom skaden ikke er komplett, kan det motsatte skje: muskulaturen blir stram. Der- for instruerer vi i egenmassasje og tøynin- ger, og påsèr at øvel- sene blir gjort riktig, sier Myhre. Hun forteller at i starten har ikke pasi- enten så mye styrke i musklene, så da er det bedre å gjøre litt av gangen med god kvalitet, og heller øve hyp- pigere. – Når du øver, er det for eksempel bedre med ett godt smil, enn 30 som ikke blir ut- ført riktig. Det kan lett bli at det er den friske siden som får mest trening. Gi få øvelser i starten, sier hun. Bruker speil Fysioterapeuten sier at det er viktig å bruke speil. – Hjernen må henge med. Speilet hjelper pasienten å gi signaler til hjernen om å jus- tere bevegelsene. Kollega Jonas Belstad Øygard viser fram en tegning av ansiktet som de gir til pasien- tene. Den viser facialisinervert muskulatur, og hvordan musklene henger sammen. – Da får pasienten også en forståelse av hvorfor øyet lukkes når du for eksempel smiler, spiser eller snakker, sier han. Noen pasienter vil ha nytte av logoped - det kan bli vanskelig å uttale bokstaver som p, m og n. En del pasienter får også Botox fire ganger i året. Et mindretall av pasientene har så nedsatt funksjon at fysioterapi og Bo- tox ikke har nok effekt, slik at de ender opp med operasjon. Øygard og Myhre anbefaler ellers en Ansiktslammelser: Smilet som forsvant Fem spesialfysioterapeuter ved Rikshospitalet behandler hvert år noen hundre pasienter med lammelser i ansiktet. Nå ønsker de å samarbeide med fysio- terapeuter i kommunene. SKJEVT Slik så Kristin ut med Bells parese tidligere i forløpet. Foto: privat.

RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy