Fysioterapeuten 9-2020

FYSIOTERAPEUTEN 9/20 27 ARTROSE – En gjennomgang av åtte studier på hofteartrose og 73 studier på kneartrose viste at trening reduserte smerte og bedret funksjon (Goh S-L et al 2019). Noen får høre av legen at de har slitasjegikt, og at det er kronisk og ikke noe å gjøre noe med. Pasienten kan tro at de må hvile – og det er helt feil. Vi bruker ellers konsekvent ikke ordet «slitasje- gikt», men artrose, og forklarer at det er en leddsykdom. Med ordet «slitasjegikt» kan vi skape pasienter – noen får da et bilde av at brusken slites ned ved trening og at man derfor ikke skal være fysisk aktiv, sier Risberg. Hun forteller at noen fastleger bare henviser til MR- og røntgenbilder, uten klinisk undersøkelse og anamnese. – Det er lite sammenheng mellom strukturforandringer på MR eller røntgen og symptomer, så slike bilder bør bare være supplerende. Jeg pleier å si: «Skal vi behandle rønt- genbildet eller pasienten?», sier professoren. – Vi ser i hele verden at forekomsten øker også blant yngre mennesker, øyensynlig på grunn av at flere er overvektige og/eller inaktive enn før. Andelen med artrose er riktig- nok høyere blant eldre, og alder er en risikofaktor. Men det er ingen alderdomssykdom som alle får. Det er 13 prosent som får artrose, sier hun. Tall fra AktivA viser at 58 prosent av deltakerne er i arbeidsfør alder, det vil si under 67 år. – Mange som oppsøker AktivA sier at det gjør vondt å bevege seg, og at de derfor har tenkt at det var logisk å slutte med aktivitet. Mange er derfor redde for smertene, og tror de gjør noe feil. Det er viktig å forklare at brusken er avhengig av at det produseres leddvæske for å få næring, og det skjer ikke om du ikke beveger deg. Brusken skaper ikke smertene – da kunne man bare byttet ut brusken og fikset problemet. Smertene kommer fra annet sted, som underlig- gende benvev, hevelse og leddvæske, sier hun, og legger til at man må huske på at artrose er en leddsykdom og ikke bare en brusksykdom. Risberg oppfordrer fysioterapeuter til å anbefale pasientene at de prøver seg fram med treningen, monitorerer belastningen versus symptomene, og å vise til at smertene ofte blir lavere når man får gått seg litt varm. Det gjelder rett og slett å skape tillit til at det er ok å bevege seg og at pasienten får min- dre smerter av det over tid. – Mange får mer smerter i starten fordi de ikke er vant til å være så aktive. Flere tror også at stølhet er artrosesmerter. Noen kan trenge noe smertestil- lende i den første fasen, da må i så fall fastlegen kontaktes. Her er samarbeid viktig. Du må også forstå hvor pasienten er, og hva vedkommende har av kunn- skap, for å dosere kunnskap riktig. – Det er anslått at muskel- og skjelettplager koster samfunnet 200 milliarder kroner hvert år. Nest etter ryggplager, er artrose den største gruppa. Det er som sagt også stadig flere yngre som får denne sykdommen, og flere som lever med den i alderdommen etter som levealderen er blitt høyere. Det er viktig at vi kaller dette en sykdom og understreker at det er noe man kan gjøre noe med, ellers får vi heller ikke myndighetenes fokus på dette. Myte 4: Artrose har lite samfunnsøkonomiske konsekvenser Myte 3: Det er ikke mye man kan gjøre for å behandle artrose Myte 1: Artrose er bare noe gamle får Myte 2: Trening medfører smerte