Fysioterapeuten 9-2020

32 FYSIOTERAPEUTEN 9/20 FAG VITENSKAPELIG ARTIKKEL © Author(s) (or their employer(s)) 2020. Re-use permitted under CC BY-NC. No commercial re-use. See rights and permissions (https://creativecommons.org/licenses/by-nc/4.0/) . Published by Fysioterapeuten. Sammendrag n Hensikt : Det finnes mye forskning på det ortopediske behandlingsregimet for barn med klumpfot, men langt mindre om erfaringer fra samarbeidsprosesser som har be- tydning for oppfølgingen. Hensikten med denne studien er å belyse fysioterapeuters erfaringer fra samarbeidet med foreldre i behandling av barn med klumpfot og å drøfte funnene i lys av en kapasitetsbyggende og familiesentrert praksismodell. n Metode : Studien har et kvalitativt design med semistrukturerte intervjuer. Tre fysiote- rapeuter med lang erfaring fra behandling av barn med klumpfot deltok i intervjuene. Datamaterialet ble analysert ved systematisk tekstkondensering. n Funn : I intervjuene formidlet informantene både utfordringer ved oppfølgingen og ga eksempler på erfaringer fra godt foreldresamarbeid. Analysen resulterte i følgende hovedtema: Rutiner, kunnskap og forståelse og samarbeid. Fysioterapeutene erfarer at for å ha et godt samarbeid med foreldrene kreves det en god relasjon, felles forståelse for tilstanden og tilrettelegging ut ifra familiens forutsetninger. n Konklusjon : Fysioterapeutene var samstemte når det gjelder hva som kjennetegner et godt samarbeid og betydningen av dette. De var bevisste på å individualisere tilnær- mingen til hver enkelt familie og bygge på familiens ressurser. Oppfølgingen samsvarer i stor grad med en kapasitetsbyggende og familiesentrert praksismodell, men vi fant også noen forskjeller. n Nøkkelord : Klumpfot, foreldresamarbeid, kapasitetsbyggende og familiesentrert praksis. Hanna Schultze Toverød , B.Sc., fysio- terapeut, Eidsvoll kommune. Silje Pernille Pollen , B.Sc., fysioterapeut, Unicare Jeløy. Runa Kalleson , M.Sc., stipendiat, Institutt for fysioterapi, OsloMet – storbyuniversi- tetet. Kirsti Riiser , ph.d., førsteamanuensis, Institutt for fysioterapi, OsloMet - storby- universitetet. Korresponderende forfat- ter. kiri@oslomet.no. Denne vitenskapelige originalartikkelen er fagfellevurdert etter Fysioterapeutens ret- ningslinjer, og ble akseptert 10.august 2020. Forfatterne oppgir ingen interessekonflikter. Merknad: Delt 1. forfatterskap mellom Schultze Toverød og Pollen. Artikkelen ble først publisert på www.fysioterapeuten.no. Bakgrunn Klumpfot (Congenital talipes equinovarus) er en av de vanligste medfødte ortopediske tilstandene med en prevalens på 1 per 1.000 barn (1-3). Klumpfot må behandles fra de første dagene etter fødsel og fram til barnet er 4-5 år (4). Behandlingen består av serie- gipsing, daglige tøyninger og bruk av skinne etter Ponseti-metoden (3, 5). Målet med behandlingen er å korrigere feilstillinger for å oppnå en funksjonell og smertefri fot og å unngå residiv (6). Behandlingen starter i spesialisthelsetjenesten, og involverer etter hvert også fysioterapeuten i kommunen. Fysioterapeuten i kommunen er foreldrenes kontaktperson i det daglige og har medan- svaret for opplæring av ressurspersonene rundt barnet (7). Foreldrene blir svært in- volvert i utførelsen av det spesifikke regimet for behandling av klumpfot. Et godt samar- beid mellom foreldrene og fysioterapeutene har dermed stor betydning for prognosen til barnet (8). Hensikten med denne studien har derfor vært å utforske fysioterapeuters tanker rundt og erfaringer fra samarbeid med foreldre i oppfølgingen av barn med klumpfot. Fordi behandlingen er så langvarig, kre- ver involvering av ulike instanser og inne- bærer et stort ansvar for foreldre, kan opp- følgingen av barn med klumpfot minne mye om mer tradisjonelle habiliteringsprosesser for barn med varige funksjonshemminger. Erfaringer fra samarbeid med foreldre i behandlingen av barn med medfødt klumpfot - en kvalitativ studie

RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy