Fysioterapeuten 9-2020

46 FYSIOTERAPEUTEN 9/20 INFORMASJON FRA NFF NFFs forhandlingsseksjon informerer om arbeidslivsspørsmål som berører medlemmene. Jus og arbeidsliv Hvordan unngå en dårlig deal Robert Ødegaard , juridisk rådgiver, NFFs forhandlingsseksjon I denne artikkelen ser vi nærmere på noen grunnleggende juridiske utgangspunkter ved avtaleinngåelse mellom næringsdrivende, samt noen mulige fallgruver. Det finnes ingen vei tilbake fra en dårlig avtale Som næringsdrivende bærer man i større grad enn forbrukere risikoen for egne vurderinger og handlinger. Dette gir næringsdrivende en stor frihet til å binde seg til avtaler, men gir også risiko for å inngå dårlige avtaler. Dersom en avtale viser seg å være mindre god, kan gode råd være dyre, da rettssystemet sjelden kan tilby noen «quick fix» i avtaleforhold mellom næringsdrivende. Fordi dårlige avtaler kan medføre betydelige økonomiske og sosiale kostnader, er det verdt å nedlegge litt tid og innsats under avtaleinngåelsen, samtidig som man er oppmerksom på punktene nedenfor. Noen utgangspunkter ved avtaleinngåelse Det skal lite til for at en bindende avtale anses inngått. Etter den tradisjonelle avtalemodellen inngås en avtale med et tilbud og en aksept, men bindende avtale kan også inngås ved at en part får berettigede forventninger om at avtale er inngått. Slike berettigede forventninger kan oppstå ved at den andre parten ved ord eller handling har gitt den andre rimelig grunn til å tro at avtale er inngått, for eksempel i et møte, på e-post eller underveis i forhandlingene. En avtale binder normalt kun partene, og vanligvis er det først og fremst partene som kan påberope seg rettigheter etter den. I norsk avtalerett gjelder det både avtalefri- het og formfrihet. Avtalefriheten innebærer at det i utgangspunktet kan inngås en avtale om hva som helst, og at partene selv står fritt til å definere innholdet, så lenge avtalen ikke strider mot lov eller forskrift. Formfriheten innebærer at en avtale vil være like gyldig uavhengig av formen den er inngått i, og at en avtale som har blitt rablet ned på en serviett, følgelig vil være like gyldig som en avtale som har blitt nedteg- net i en formell kontrakt. Videre vil muntlige avtaler være like gyldige som skriftlige, men muntlige avtaler skaper ofte bevismessige utfordringer i ettertid. Alle deler av en avtale bør derfor av bevismessige grunner nedtegnes skriftlig. Avtaler skal holdes En avtale skal som hovedregel holdes. Derfor er det kun unntaksvis at man ensidig kan fravike avtalen gjennom eksempelvis heving. Heving krever av den grunn normalt et vesentlig mislig- hold av avtalen fra den andre parten. Kravet om vesentlig mislighold er strengt, slik at det skal normalt en del til for å kunne heve. For å sikre at avtaler holdes, har samfunnet flere verktøy: Namsmyndighetene kan inndrive pengekrav med tvang, og domstolene kan gi dom på at en avtale skal oppfylles. Les alltid avtalen nøye At man alltid bør lese hele avtalen før man inngår den, kan høres ut som en opplagt sannhet. Likevel, med de mange avtalene man inngår daglig, kan det være utfordrende å sette seg like nøye inn i alle. Dette kan særlig gjelde omfattende standardvilkår som iblant vedlegges, eksempelvis ved avtaler om finan- sieringstjenester eller ved kjøp av software. I en del tilfeller vises det til standard salgs- og leveringsbetingelser, eller vilkår som ligger på internett. Disse må man også lese, da de blir en del av avtalen ved slike henvisninger. Ved kjøp av EPJ-tjenester kan kostnadene og begrens- ningene ved migrasjon (overføring) av data komme som en overraskelse, dersom man ikke har lest vilkårene. Ved leasing er det viktig å lese hva som skjer med objektet etter leasing- perioden, da man ikke ved leasing automatisk oppnår eierskap. Det er viktig å være oppmerk- som på at man som næringsdrivende sjelden vil bli hørt med at man ikke har lest avtalen eller vilkårene for den. Som næringsdrivende likestilles man med en profesjonell avtalepart. Det skal svært mye til for at hele eller deler av en avtale mellom næringsdrivende sensure- res eller gjøres om av en domstol. Grunnlaget vil ofte måtte være avtaleloven § 36, som oppset- ter et forbud mot å inngå urimelige avtaler. Terskelen for sensur er imidlertid svært høy, og rettspraksis gir uttrykk for en innstramming i de siste årene. Som næringsdrivende må man derfor regne med å bli forpliktet etter avtalens innhold. Bakgrunnsrett kan begrense avtalefriheten Som helsepersonell er man underlagt visse regler som i praksis setter begrensninger på hvilke avtaler man kan inngå. Særlig relevant her er reglene om behandling av personopplys- ninger og helsepersonells taushetsplikt, som har store implikasjoner for hvordan pasientrela- tert informasjon kan oppbevares og overføres til andre. Eksempelvis er det ikke adgang til å avtale at et institutt i alminnelighet har adgang eller eierskap til en fysioterapeuts pasientlis- ter eller pasientjournaler. Hovedregelen etter helsepersonelloven er at det i praksis kun er

RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy