Fysioterapeuten nr. 1

FYSIOTERAPEUTEN 1/16

AKTUELT

Er alvorlig artrose mulig å

forebygge? Det skal forsker og

fysioterapeut Karin Magnus-

son forsøke å finne svar på.

TEKST

FOTO

Kai Hovden

kh@fysio.no

er på Diakonhjemmet sykehus, nærmere

bestemt Nasjonalt kompetansesenter for

revmatologisk rehabilitering (NKRR), hvor

post doc Magnusson velvillig tar imot oss til

en forskningsprat.

– Det var Kåre Birger Hagen, enhetsleder

ved NKRR, som hadde ideen til prosjektet,

som altså går ut på å gjennomføre en tvil-

lingstudie hvor man kobler data fra Norsk

Tvillingregister med data fra Norsk Ledd-

proteseregister, forklarer Magnusson.

Selv disputerte hun på vårparten 2015,

med Hagen som hovedveileder. Forsknings-

prosjektet hun skal være ansvarlig for er et

samarbeid mellom NKRR, Folkehelseinsti-

tuttet og Ortopedisk avdeling ved Hauke-

land universitetssykehus.

Sterkt design

– Hvorfor en tvillingstudie?

– Tvillingstudier gir unik informasjon

fordi eneggede tvillinger deler hundre pro-

sent av arvematerialet, mens toeggede tvil-

linger deler femti prosent. Dette, kombinert

med styrken ved at norske registre er lands-

dekkende og koblet til personnummer, gjør

det i teorien mulig å studere hvordan arv og

miljø spiller inn på utvikling av alvorlig ar-

trose med lav risiko for feilkilder.

I jakten på mulige årsaker til alvorlig ar-

trose vil også faktorer som overvekt, fedme,

fysisk inaktivitet og livsstilssykdommer hos

eneggede og toeggede tvillinger bli under-

søkt.

– Finner man lik sammenheng mellom

livsstilsfaktorene og artrose hos både en- og

toeggede tvillinger, innebærer det at artrose

kan forebygges og følgelig i mindre grad er

bestemt av arvelige faktorer. Vi kan da stole

mer på resultatene fra tidligere og fremti-

dige observasjonsstudier siden arv som en

forstyrrende faktor er eliminert. Men – vi

får en oppgave i å studere hvordan vi kan

forebygge. Er en sunn vekt, et høyt eller lavt

aktivitetsnivå og/eller å unngå livsstilssyk-

dommer gjennom livsløpet viktigst for å

unngå artrose? Man har for eksempel funnet

både en mulig beskyttende og en bidragende

effekt av et høyt aktivitetsnivå i tidligere stu-

dier, sier Magnusson.

På grunn av det sterke forskningsde-

signet kan studien åpne for en snarvei til å

gjennomføre målrettede intervensjoner og

folkehelsearbeid, ifølge fysioterapeuten.

– Det er grunn til å se nærmere på den

faktoren vi måtte finne som er sterkest as-

sosiert med leddproteseoperasjon i nye stu-

dier. Som aktive fysioterapeuter må vi jo ha

en hypotese om at livsstil betyr mer enn arv.

Kanskje kan det sterke designet også brukes

direkte i informasjon til pasienter. Vi opp-

lever interesse for prosjektet fordi mange

pasienter mener de har fått artrosen sin på

grunn av arv, sier Magnusson.

Metoden har imidlertid også enkelte

svakheter, ifølge forskeren.

– Aktivitets- og kroppsvektdataene i tvil-

lingregisteret er selvrapporterte. Det betyr at

disse må gjennomgås før vi går løs på å stu-

dere dem som mulige forklaringsfaktorer.

Vi kan heller ikke skille på røntgenfunn og

smerte i studien. Disse kan ha forskjellige ri-

sikofaktorer, men for å få leddproteseopera-

sjon må begge være til stede. Til gjengjeld er

leddproteseoperasjon et klinisk relevant ut-

fallsmål fordi det er et stort inngrep for pasi-

enten og koster samfunnet enorme summer,

understreker Magnusson.

Slitasjebegrepet på vei ut

Hva kan Magnusson fortelle om holdnin-

ger til artrose før og nå – altså om man bør

bruke eller spare leddene?

– Vi prøver vel å gå bort fra slitasjebe-

grepet i dag. Det er vist ganske tydelig at

fysisk aktivitet hjelper når man først har

fått artrose. Hvorvidt trening og fysisk ak-

tivitet motvirker utviklingen av artrose vet

man mindre om. Store populasjonsbaserte

studier som er gjennomført på for eksempel

løpere gir heller ikke noe klart svar.

– Hva med anbefalte treningsformer?

– Det er skrevet internasjonale ret-

ningslinjer for dette, og anbefalingen er at

treningen skal bestå av en kombinasjon av

utholdenhet og styrke. Videre skal pasienten

finne rett balanse mellom hvile og aktivitet,

men disse anbefalingene gjelder altså pasi-

enter som allerede har utviklet artrose, på-

peker Magnusson.

Avansert metodikk

Vi tar oss tid til å spole litt tilbake til Mag-

nussons doktorgradsarbeid.

– Jeg satt med vanskelige data, men prøv-

de å gjøre det beste ut av det ved å lære meg

mye forskningsmetode innen epidemiologi.

Selv om dette opplevdes som et slit der og

da, har jeg nå stor nytte av kompetansen jeg

tilegnet meg, sier hun.

Magnusson var allikevel usikker på om

hun skulle gå inn i tvillingstudien.

– Da det først kom opp var jeg usikker

på om dette var en god idé. Hadde vi for ek-

sempel tilstrekkelig statistisk styrke og res-

surser til å gjennomføre dette? Studien inne-

bærer kompliserte analyser, og jeg opplevde

vel også tvillingstudier å være litt 90-talls.

– Hva legger du i det?

– Etter min mening har studier av arv og

gener har blitt svært avanserte siden 90-tal-

let, som jeg tror var tidsperioden da flest

tvillingstudier ble utført. Store GWAS-stu-

dier som man gjør i dag virket liksom mer

fancy, uten at jeg har forutsetninger for å

gjøre dem da. Det finnes jo uhorvelig mange

ideer basert på andre data som man kunne

tatt tak i der arv ikke engang er et tema.

Men, samarbeidspartnerne ville gjerne ha

gjennomført studien, vi søkte REK (Regio-

nale komiteer for medisinsk og helsefaglig

forskningsetikk, journ. anm.) og de nødven-

dige koblingene ble gjort. Videre ble det søkt

om midler til å gjennomføre prosjektet.

Artroseforskning på tvillinger:

– Snarvei til å forstå samspillet mellom

arv og miljø