Fysioterapeuten nr. 1

FYSIOTERAPEUTEN 1/16

Astrid Gytri var én av deltakerne

i studien. Hun skulle gjerne ha

utvekslet erfaringer med andre i

samme situasjon.

GYTRI

forteller at hun hadde store forvent-

ninger knyttet til fedmeoperasjonen.

– Jeg trodde at jeg skulle bli mer utad-

vendt og gå mer ut blant venner når jeg

ikke lenger var så overvektig. Jeg innså

ganske raskt at jeg ikke var så supersosial

som det jeg trodde jeg ville være etter ope-

rasjonen. Og det var helt greit, sier Gytri.

Fra ekskludert til inkludert

Hun opplevde også at folk begynte å kom-

mentere kroppen hennes etter operasjo-

nen. Noen mente hun hadde valgt en enkel

løsning, og at det ikke var riktig å bruke

fellesskapets midler til å betale operasjon

for slike som henne. Hun merket også at

hun ble mer inkludert i sosiale fellesskap

sammenlignet med da hun var overvektig.

Operasjonen førte til en stor endring i

hverdagen til Astrid Gytri.

– Før operasjonen jobbet jeg bare nat-

tevakter. Jeg ønsket å møte minst mulig

folk. Jeg verket i rygg, hofter og knær etter

å ha gått 300 meter. Etter operasjonen har

jeg begynt å jobbe vanlig turnus. Jeg går

mye på tur, står på slalåm og skøyter, og

kjenner meg vel i kroppen min i møte med

andre mennesker. Før holdt jeg meg mye

borte fra sosiale tilstelninger, for eksem-

pel skoleavslutninger, for å skåne familien

min – og meg selv. Nå deltar jeg som alle

andre, og jeg skammer meg ikke lenger.

Gikk ned over femti kilo

Hun har både høyere livstilfredshet og le-

ver et mer aktivt liv etter operasjonen, som

førte til en vektnedgang på 56 kilo. Men

Gytri har savnet noen å snakke med.

– Jeg kunne tenkt meg å utveksle er-

faringer og lære av andre som har vært i

samme situasjon. Jeg tenker at dette ikke

trenger å være en stor oppgave for helse-

vesenet, men at helsevesenet kan legge til

rette for at man i stedet kan møte andre

med lignende erfaringer, sier Gytri.

Hun understreker også hvor viktig det

er at personer som er overvektige blir møtt

med respekt og forståelse fra helseperso-

nell.

– Fastlege og personalet ved avdelingen

der jeg ble operert møtte meg med respekt

og med holdninger om at jeg fortjente å få

hjelp. Det hjalp meg veldig gjennom ope-

rasjonen og prosessen etterpå, sier Gytri.

Ønsket å møte andre fedmeopererte

FØR OG ETTER

Astrid Gytri har fått et bedre liv etter operasjonen, men har savnet å møte andre

som har vært i samme situasjon.

det tok lang tid å restituere seg.

– Det virket som om denne overgangsfa-

sen kom litt brått på mange. Det var viktig

for dem å komme raskt i gang igjen.

Ingen angret

Blant både de kvinnelige og mannlige delta-

kerne fant Natvik en sterk fellesnevner.

– De ville ikke ha hatt operasjonen

ugjort, selv om den innebar en utfordrende

og langvarig endringsprosess. De erfarte

fedmekirurgi som bra og positivt, men sam-

tidig utfordrende.

Det var en del variasjoner når det gjaldt

komplikasjoner. Noen hadde ingen kom-

plikasjoner, mens andre hadde betydelige

komplikasjoner på lengre sikt.

– Ut fra resultatene i studien, hvordan

kan helsepersonell følge opp disse pasientene

bedre?

– Det er viktig å spørre litt åpent om

hvordan de opplever situasjonen etter fed-

mekirurgi. Man må gi rom for samtale, og

for å kunne følge opp det som kommer frem.

Spørre for å hjelpe

En spørrende holdning kan gjøre det enkle-

re å fange opp dem som har spesifikke behov

– som fysioterapi, psykolog, ernæringsfysio-

log, lege eller omsorgstjenester.

– Noen klarer seg fint med den oppføl-

gingen som er nå, andre hadde hatt behov

for noe annet. Vi må etterspørre hva folk

trenger utover måling og veiing, sier Natvik.

Studien ble gjennomført i samarbeid med

professor Målfrid Råheim ved UiB, profes-

sor Eva Gjengedal ved UiB og Høgskolen

i Molde, og psykologspesialist og forsker

Christian Moltu i Helse Førde.