11 / 56
FYSIOTERAPEUTEN 1/16
11
Selv med rik erfaring fra metodearbeid
byr tvillingstudien på utfordringer for for-
skeren.
– Vi opererer med uobserverte variabler
(arv, felles miljø og unikt miljø) som kan
innebære kompliserte analysemetoder, så
det er usikkert hva vi får til. Det er veldig
mye jeg må lære meg, slår Magnusson fast.
– Greit, men hvor moro er det å få være
med på et slikt prosjekt?
– Det er kjempeartig! Det er kanskje
litt nerdete, men jeg elsker å fordype meg i
forskningsmetoder, så det oppleves som et
privilegium å få være med på dette. Og det
er utrolig moro å sitte med et så gullkantet
design, understreker hun.
Forskningsmillioner
Prosjektet er sikret midler i millionklassen
fra både Extrastiftelsen/Norsk Revmatiker-
forbund (2,49 millioner) og Fysiofondet
(2,73 millioner).
– Midlene er tildelt for tre år, og dekker i
hovedsak min lønn i tillegg til noe drift. Det
arbeides også for å få til et utenlandsopphold
i løpet av perioden, forteller Magnusson.
– Jeg har nå jobbet ved NKRR i tre år og
blir post doc. Et utenlandsopphold vil kunne
bidra med ny og nyttig input, legger hun til.
Magnusson ser ut til å ha blitt et «forsk-
ningsdyr», noe som krever høy grad av kon-
sentrasjon og dedikasjon.
– For meg har det vært avgjørende å kun-
ne dykke ned i arbeidet. I fysioterapimiljøet
er det vel en oppfatning om at man bør være
en del av tiden i klinikk, men det passer dår-
lig med hvordan jeg arbeider. Analysene jeg
kjører er tidkrevende og jeg må iblant kjøre
dem over natten. Da sier det seg selv at man
må være svært nøyaktig og konsentrert i for-
kant, understreker Magnusson.
Og mer forskning blir det. Hun har nylig
blitt koordinator for en studie av håndar-
trose, hvor røntgenforandring og opplevd
smerte skal studeres. Det innebærer tjue
prosent stilling på toppen av de hundre pro-
sentene Magnusson har fra før.
– Det skal nok gå bra! Det gjelder bare å
være flink til å dele opp tiden, sier hun.
n
Les også artikkelen på side 36
.
TVILLINGSTUDIE
Forsker og fysioterapeut Karin Magnusson mener tvillingstudier, kombinert med styrken i norske helseregistre, byr på svært gode
muligheter for å studere arv og miljø.