Fysioterapeuten nr. 1

FYSIOTERAPEUTEN 1/16

gen om å utsette opptaket ble opprettholdt.

Pressemeldingen viste til en «sårbar be-

manningssituasjon med relativt få lærere og

veiledere på studiet».

– Vi beklager ulempene utsettelsen måtte

medføre for søkerne, og lover at dette ikke

er starten på nedleggelse av studietilbudet,

som noen er bekymret for, uttalte Emaus i

pressemeldingen.

Forskning og stipendiater

I en kommentar til Fysioterapeuten bekref-

ter Nina Emaus at bemanningssituasjonen

er svært utfordrende. Førstelektor Anne

Gretland, som er faglig ansvarlig, er den

eneste stasjonære og faste læreren ved stu-

diet.

– Det er ikke tilstrekkelig og gjør oss

altfor sårbare. Som instituttleder kunne jeg

derfor ikke ta sjansen på å ta opp studenter

i 2016. Vi trenger sårt å styrke våre lokale

lærerressurser og øke forskningsaktiviteten

i tilknytning til studiet. Forskningssøkna-

der er sendt inn, blant annet til Fysiofondet,

men vi har ikke nådd frem i konkurransen

om midler. Nå er det nødvendig å sette av

ressurser og tid til å jobbe frem søknader

som kan ha mulighet til å nå frem, gjerne

til Norges forskningsråd. Søknader til forsk-

ningsrådet som blir vurdert som støttever-

dige kan vi også lansere i konkurransen om

strategiske stipendiatstillinger internt på

fakultetet. Vi kan ikke garantere at dette er

en strategi som lykkes, men uten å forsøke

lykkes vi ikke med å bygge en bærekraftig

masterutdanning, sier Emaus til Fysiotera-

peuten.

Hun understreker at studiet i Tromsø har

hatt god søknad, god gjennomføring og er

svært godt evaluert av studentene.

Flere må ta doktorgrad

– Det er lagt et solid grunnlag som vi alle

ønsker skal bestå og vokse seg enda sterkere.

På nasjonalt nivå mener jeg at det er behov

for mastergradsutdanning i psykosomatisk

fysioterapi både i Oslo, Bergen og Tromsø,

kanskje til og med i Trondheim på lengre

sikt. Et tett nasjonalt samarbeid om utdan-

ning og forskning på feltet blir også viktig

for å bygge robuste miljøer, sier Emaus, og

understreker:

– Og så må våre dyktige mastergradskan-

didater være villige til å gå veien om dok-

torgraden. Dette mener jeg faktisk er viktig

på alle fagområdene i fysioterapi. Og skal

vi kunne satse tungt på mastergrader frem-

over, må vi få frem ytterligere førstestillings-

kompetanse, sier Emaus.

– Må tro at de klarer det innen 2017

Skal vi kunne satse tungt på mastergra-

der fremover, må vi få frem ytterligere

førstestillingskompetanse.

Faggruppeleder Gro Marit Hel-

lesø er svært skuffet over at årets

studentopptak til masterstudiet i

psykiatrisk og psykosomatisk fysio-

terapi er avlyst.

TEKST

Dagrun Lindvåg

dl@fysio.no

HELLESØ

er leder i NFFs faggruppe for

psykomotorisk fysioterapi. Hun stiller seg

undrende til at UIT Norges arktiske uni-

versitet ikke har klart å knytte til seg lære-

re, opprette stipendiatstillinger og initiere

forskning parallelt med undervisningen.

– Det er jo det mest vanlige ved andre

studier og utdanningssteder. Utsettelsen er

absolutt ikke bra, verken for pasientene i et

Helse-Norge der behovet for denne kom-

petansen er stor, eller for fysioterapeuter

som ønsker å søke utdanningen nå, skri-

ver Hellesø i en e-post til Fysioterapeuten.

– Har dere tillit til at det lar seg gjøre å få

løst bemanningsproblemene?

– I pressemeldingen presiserer univer-

sitetet at de skal ha på plass et studietilbud

fra 2017. Dette må jeg bare tro på og ha

tillit til at de klarer. Jeg vet at det ikke er

mange lærerkandidater med doktorgrad

i landsdelen. Dette krever nok at de som

har kompetanse rundt i landet, må få et ar-

beidsforhold de kan akseptere. Kanskje vil

dette koste mer i en overgangsperiode enn

studier på andre fagområder, men med

flere stipendiatstillinger kan det la seg løse

på vanlig måte i neste omgang. Jeg tenker

da 5-10 år framover.

– Master i Tromsø og videreutdanning

i Oslo: Er fagmiljøet stort nok til å kunne

drifte to utdanningsmiljøer på lengre sikt?

– Fagmiljøet er stort, men det er for få

med forskerkompetanse som går inn i un-

dervisning. Men dette er i stor utvikling,

og masterutdanningen er en viktig leve-

randør. Både Oslo og Tromsø har stor søk-

ning. Jeg mener derfor at miljøet er stort

nok.

– Hva kan konsekvensene bli hvis UiT

ikke klarer å løse utfordringene innen høs-

ten 2017?

– Denne spesialkompetansen vil da få

et redusert omfang, samtidig som muskel-

og skjelettplager og psykiske lidelser har

høy helsepolitisk prioritet. Masterstudiet

er nå det eneste som kvalifiserer direkte

for takstkompetanse i psykomotorisk fy-

sioterapi (A9). Mange psykomotorikere

nærmer seg pensjonsalder. Sammen med

færre nyutdannete, blir det større mangel

på kompetansen, understreker Gro Marit

Hellesø.