Fysioterapeuten nr. 1

FYSIOTERAPEUTEN 1/16

Ville fortsette som før

Alle terapeuter befant seg på utsiden av in-

stitusjonen. Én av skolene hadde internat,

resten var daginstitusjoner. Spesialpeda-

gogene som jobbet der var utdannet for å

møte barn med psykisk utviklingshemming.

Sammen med assistenter laget de aktiviteter

for brukerne, ofte i gamle, nedslitte bygnin-

ger hvor luftkvaliteten var svært dårlig.

– HMS-arbeid opplevde jeg som lite inn-

arbeidet. En av skolene var sågar plassert i et

gammelt fengsel, forteller Grundstad.

Den tsjekkiske stat har besluttet at alle

spesialskoler skal legges ned fra 1. januar

2016. Barn med spesielle behov skal inte-

greres i vanlig skole, og prosjektet skal se på

løsninger for denne restruktureringen. Men

da Sigrid Straand fra HiL tidlig i 2015 reiste

ned for å møte prosjektledelsen for første

gang, ble det klart at det de egentlig ønsket

var hjelp til å kunne fortsette som før.

– Nedlegging av spesialskolene er en het

politisk debatt i Tsjekkia. Pedagogene som

jobber med disse barna, er svært opptatt av

terapier som vojta, bobath og hippo. Gjen-

nom prosjektet ønsket de å utvikle disse te-

rapiene videre i samarbeid med oss, i et håp

om at den tsjekkiske staten ville snu, sier

Grundstad.

I stedet inviterte Høgskolen i Lilleham-

mer prosjektledelsen til Norge. I august kom

en delegasjon på ni fra prosjektstyret og uli-

ke spesialskoler. Planen var å vise delegatene

i praksis den norske modellen for barn med

spesielle behov, der inkludering og integre-

ring er bærende begreper.

– Vi laget et opplegg hvor vi blant annet

besøkte barneskoler på Lillehammer og Ha-

mar. På en av skolene overvar vi første time,

hvor 300 elever hver dag møtes til samlings-

stund. Sju av disse elevene er barn med spe-

sielle behov. De syntes ikke, men var en del

av de andre. Dette overrasket delegasjonen.

I Tsjekkia ville disse elevene gått på en spesi-

alskole, sier Grundstad.

Brukeren i sentrum

Han viste dem også Åkershagan opplæ-

rings- og aktivitetssenter og herunder Snoe-

zelen-senteret. Her får barn, unge og voksne

med behov for spesiell tilrettelegging et hel-

hetlig tilbud om undervisning og aktiviteter

utenom vanlig skole og arbeid.

– Lederen for Snoezelen-senteret under-

streket i sitt foredrag at de aller fleste barn

med spesielle behov i Norge likevel blir gitt

et tilbud i førstelinjetjenesten, i kommunen

og på nærskolen, ikke segregert fra resten av

samfunnet, sier Grundstad.

Selv tok Grundstad prosjektgruppen med

til Høgskolen i Lillehammer hvor han un-

derviste om velferdsstaten Norge og hvor-

dan systemet for barn med spesielle behov

er bygget opp.

– Jeg ga dem også en forståelse av alle «te-

rapiene» sin plass, og hvordan dette fungerer

i praksis. I Norge står brukeren i sentrum,

og alle profesjonene jobber inn mot den.

Ikke motsatt, hvor individet må innrette seg

etter en bestemt terapi eller spesialskole, sier

Grundstad.

En lang prosess

Til slutt fikk tsjekkerne besøke Beitostølen

Helsesportsenter (BHS).

– Vi tok dem med dit for å vise dem noe

av det ypperste innen tilrettelegging for barn

med spesielle behov. Så langt har vi er kom-

met i Norge, etter at vi på 70-tallet begynte å

tenke inkludering fremfor segregering. Det

har vært en lang prosess, og ingen har et

enkelt svar på mennesket. I min dialog med

tsjekkerne var jeg opptatt av å bruke dialog

og refleksjon, fremfor pekefingeren. Flere av

delegatene uttrykte i løpet av oppholdet et

ønske om å starte lignende prosjekter hjem-

me. Da har vi gått et skritt i riktig retning,

sier Grundstad.

Grundstad mener at utviklingen skjer litt

for raskt i Tsjekkia. Da muren falt i 1989,

gikk landet fra kommunisme til kapitalisme.

Nå, som EU-medlem, gir Brussel direktiver

blant annet med hensyn til spesialskoler.

– Påbudet om inkludering fra januar i år

kommer uten at det foreligger en plan om

hvordan dette skal gjennomføres. Da forstår

jeg at de som jobber med dette blir engste-

lige og lurer på hva som skal skje med barna,

sier han.

Forsker på vojta-terapi

Terapeutene Grundstad møtte i Tsjekkia, var

veldig opptatt av vojta-terapi. Grundstad er

selv vojta-terapeut, og ble oppfordret til å

arrangere workshops om emnet da han var

på besøk.

– Jeg opplevde at vojta-terapeutene jeg

møtte i Tsjekkia så vojta-terapi som svaret

på det meste. Mitt syn på vojta er at det er et

unikt konsept for å analysere og forstå men-

nesket utfra et nevrofysiologisk perspektiv.

Menmetoden er knallhard, og i Norge brukes

den i liten grad i sin opprinnelige form. Dette

er det ikke enkelt for tsjekkerne å forstå, det

handler om kulturforskjeller og måten sam-

funnet er innrettet på, sier Grundstad.

Høsten 2015 ble han invitert av legen og

forskeren Ivana Hollan til å være med på

et forskningsprosjekt, «Vojta method se-

cond generation – a chance for children at

risk», også dette finansiert gjennom Norway

Grants. Prosjektets mål er å forbedre livs-

kvaliteten til barn med medfødte handicap

som krever oppfølging og rehabilitering

ved hjelp av andre generasjons vojta-terapi

(Reflex locomotion). Grundstad tok kontakt

med Vojta Norge som sammen med Inter-

nationale Vojta Gesellschaft (IVG) vil vur-

dere hvilken rolle det norske fagmiljøet skal

ha inn mot prosjektet.

– Det er ingen tvil om at vi trenger mer

forskning på vojta-terapi, ikke minst ser

vi dette gjennom debattene vi har hatt her

hjemme. Først var jeg skeptisk til hvordan

man skulle klare å gjennomføre et slikt pro-

sjekt. På den annen side er det positivt at det

skjer seriøs forskning på området, og jeg har

takket ja til å være med. Jeg skal innta en kri-

tisk holdning, på samme måte som jeg var

kritisk til det jeg så og opplevde i Tsjekkia. At

vojta-terapi kan kurere alt, er gammeldagse

tanker som barn i Øst-Europa lider under.

Metoden må brukes der det er dokumentert

en positiv effekt, sier Grundstad.

PSYKISK HELSE

er temaet for Fysioterapeutens fagutgivelse, nr. 4/16

Vitenskapelige artikler sendes inn til vurdering

innen 15. februar 2016

Fagkronikker, kommentarer, fagessays, kasusrapporter og norske sammendrag av egne vitenskapelige

artikler/pågående studier må være redaksjonen i hende

senest 1. mars