Fysioterapeuten nr. 1 - 2016

26 / 56

26 FYSIOTERAPEUTEN 1/16
fag VITENSKAPELIG ARTIKKEL
Sammendrag
n Hensikt: Undersøke 1-års forløp av sykefravær og klinisk utfall hos pasienter med
langvarige korsryggsmerter henvist til «Raskere tilbake»-tiltak, samt om psykolo-
giske faktorer ved inklusjon påvirket sykefravær ved 12 mnd.
n Design: Prospektiv kohortestudie.
n Materiale: Alle henviste ryggpasienter til Tverrfaglig Ryggpoliklinikk, Ålesund sjuke-
hus, i løpet av ett år, ble invitert til å delta.
n Metode: Standardiserte spørreskjemaer ble benyttet ved inklusjon, tre- og 12 mnd.
Multivariat logistisk regresjon ble benyttet for å analysere sammenhenger.
n Resultat: Studien inkluderte 131 pasienter, hvorav 98 responderte ved tre mnd.
og 88 ved 12 mnd. Andel sykmeldte ble redusert fra 65% til 33% ved 12 mnd.
(p<0.002). En signifikant reduksjon i sykefraværsdager og forbedring i kliniske
utfallsmål ble også observert. Sykefravær ved 12 mnd. var statistisk signifikant asso-
siert med emosjonelt stress og katastrofetanker med odds ratio, OR, på henholdsvis
4.4 (konfidens intervall, KI 1.5 -12.8) og 4.2 (KI 1.5 - 11.7).
n Konklusjon: Pasienter som deltok i et tverrfaglig «Raskere tilbake»-tiltak hadde stor
reduksjon i sykefravær samt forbedring i klinisk status i løpet av ett års oppfølging.
Emosjonelt stress og katastrofetanker ved inklusjon økte risikoen for sykefravær ved
12 mnd.
n Nøkkelord: Rygg, Raskere Tilbake, prognose.
Margreth Grotle, pro-
fessor ved Institutt for
fysioterapi, Høgskolen
i Oslo og Akershus og
seniorforsker ved For-
midlingsenhet for mus-
kel- og skjelettlidelser
(FORMI), Oslo universi-
tetssykehus.
.
Lars Petter Klokk, spesialist i fysikalsk
medisin og rehabilitering og seksjonsoverle-
ge ved Tverrfagleg poliklinikk, Avdeling for
fysikalsk medisin og rehabilitering, Ålesund
sjukehus.
Audun Kopperstad, fysioterapeut og
arbeidsrådgiver ved Tverrfagleg poliklinikk,
Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilite-
ring, Ålesund sjukehus.
Denne vitenskapelige artikkelen er
fagfellevurdert etter Fysioterapeutens
retningslinjer, og ble godkjent 26.10.2015.
Studien er godkjent av personvernombudet
ved Ålesund sjukehus. Ingen interessekon-
flikter oppgitt.
Innledning
Korsryggsmerter er den vanligste helsepla-
gen i Norge (1) og den hyppigste årsaken
til langtidssykemeldinger og uføretrygd i
Norge (2). De enorme økonomiske kon-
sekvensene er estimert til 25-30 milliarder
kroner (2).
Tilskuddsordningen for helse- og reha-
biliteringstjenester «Raskere tilbake» ble i
2007 iverksatt som et tiltak rettet mot syk-
meldte arbeidstakere og personer som står
i fare for å bli sykmeldte (3). Til tross for at
de fleste av landets ryggpoliklinikker har be-
nyttet seg av «Raskere tilbake»-ordningen,
har den ikke blitt evaluert på pasientnivå.
Det foreligger imidlertid en evaluering på
organisatorisk nivå, gjennomført av Sam-
funns- og næringslivsforskning på oppdrag
fra Arbeidsdepartementet. Rapporten kon-
kluderer med at det ikke finnes grunnlag for
å uttale seg om «Raskere tilbake»-ordningen
kan redusere sykefravær (3). Dette samsva-
rer med konklusjonen i en senere rapport
fra 2010 der kunnskapsstatus for «Raskere
tilbake»-tiltak ble gjennomgått (4). Det er
et stort behov for studier som evaluerer den
kliniske betydningen av denne ordningen.
Ryggpoliklinikker mottar en heterogen
gruppe pasienter som henvises på grunn
av korsryggsmerter. For svært mange av
pasientene med langvarige smerter er pro-
blemet komplekst og krever en tverrfaglig
tilnærming (5). Kliniske retningslinjer for
Sykefravær og «Raskere tilbake»:
En prospektiv klinisk studie av pasienter
med langvarige ryggsmerter