FYSIOTERAPEUTEN 1/16
27
behandling av korsryggsmerter anbefaler
at pasienter som ikke er bedre av sine kors-
ryggsmerter seks til åtte uker etter oppstart,
bør utredes med hensyn til psykososiale
faktorer (5). Bakgrunnen for denne anbefa-
lingen er det store omfanget av gode studier
som viser at pasienter som skårer høyt på
psykologiske faktorer som emosjonelt stress
og katastrofetanker relatert til aktiviteter og
arbeid har en økt risiko for langvarige plager
og sykefravær (6, 7). Disse pasientene bør så
raskt som mulig få tilbud om et tverrfaglig
behandlingstilbud der kognitive aspekter er
en sentral del i behandlingen (5).
Hovedmålet med denne studien var å
undersøke 1-års forløp av sykefravær og
klinisk status hos pasienter med langvarige
korsryggsmerter som deltok i et «Raskere
tilbake»-tiltak. Delmål var å undersøke om
emosjonelt stress og katastrofetenkning ved
oppstart påvirket sykefravær ved 12 mnd.
Materiale og metode
Alle pasienter i alderen 18 til 67 år henvist
til Tverrfagleg poliklinikk, Avdeling for fysi-
kalsk medisin og rehabilitering ved Ålesund
sjukehus for utredning av korsryggsmerter
i 2012 ble informert og invitert til å delta i
en prospektiv kohortestudie. Eksklusjons-
kriterier var: alvorlig psykiatrisk sykdom,
språkproblemer og tegn på røde flagg-di-
agnoser. Alle samtykkende pasienter svarte
på et selvrapporterende spørreskjema før
første konsultasjon med spesialist, deretter
ved tre mnd. oppfølging på poliklinikken
samt etter 12 mnd. per post. Prosjektet, vur-
dert som kvalitetssikringsprosjekt (REK nr.
2010/3350-1) ble godkjent av personvern-
ombudet ved Ålesund sjukehus. Skriftlig
samtykke ble innhentet fra alle pasienter,
som hadde full rett til å avstå fra å være med
og til å trekke seg fra studien under forløpet.
Følgende bakgrunnsvariabler ble kartlagt
i spørreskjemaet: alder, kjønn, sivilstatus,
antall barn, morsmål, røyking, kroppsmas-
seindeks og utdanning. Kliniske variabler i
tillegg til de standardiserte instrumentene
som er beskrevet under var varighet av rygg-
smerter og bruk av medikamenter (smerte,
avslappende, annet).
Det primære utfallsmålet i denne stu-
dien var Tilbake til arbeid, definert som
alle arbeidsrelaterte aktiviteter, inkludert
tilbake til vanlig arbeid, tilbake til tilpas-
sede arbeidsoppgaver, nye arbeidsoppgaver
hos samme arbeidsgiver, ny arbeidsgiver og
arbeidsrelaterte ansettelser (betalt av NAV).
Ikke tilbake-til-arbeid ble definert som sy-
kefravær på grunn av sykmelding (uansett
grad) og/eller arbeidsavklaringspenger. An-
tall dager ute av arbeid siste tre mnd. ble
også registrert.
Tre kliniske utfallsmål ble benyttet: Kjer-
nespørsmål for ryggpasienter (COMI) er en
samlet indeks som består av sju spørsmål
som dekker fem domener; smerte/sympto-
mer, funksjon, symptom-spesifikk og gene-
rell «well-being», og aktivitetsbegrensnin-
ger. COMI indeks skåren (range 0-10) er
utregnet ved å ta gjennomsnitt av transfor-
merte skårer fra hvert domene (8). Oswestry
Disability Index (ODI) har 10 spørsmål om
funksjonsbegrensninger på grunn av rygg-
smerter og er det hyppigst brukte utfallsmå-
let innen ryggforskning (9). EQ-5D ble be-
nyttet til å kartlegge helserelatert livskvalitet
(10). Den beregnede gjennomsnittsskåren
er i intervallet -0.6 til 1, der 1 korresponde-
rer med perfekt helse og 0 med død.
I tillegg ble følgende psykologiske fakto-
rer undersøkt: emosjonelt stress ble målt ved
hjelp av en norsk versjon av Hopkins symp-
tom check list (HSCL25) som inneholder
25 spørsmål. En gjennomsnittskår beregnes
(fra 1 til 4) (11). Mestring, katastrofetanker
relatert til vedvarende smerter og vedvaren-
de arbeidsbegrensninger, samt jobbtilfreds-
het ble målt med fire spørsmål fra Ørebro
screeningskjema for muskelskjelettsmerter
(12). Spørsmålene ble skåret på en 0-10 nu-
merisk skala, der høye skår indikerer økt ri-
siko for vedvarende problemer.
Spørreskjema ved tre- og 12 mnd. inne-
holdt de standardiserte utfallsmålene som
beskrevet over, samt registrering av mottatt
behandling både ved Tverrfagleg polikli-
nikk, Avdeling for fysikalsk medisin og re-
habilitering, samt annen behandling.
Pasientene utredes av et tverrfaglig team
(lege, fysioterapeut, arbeidskoordinator og
psykolog) og henvises deretter til en av tre
behandlingslinjer: 1) pasienter blir henvist
til videre utredning eller tilbake til fast-
lege, 2) tilbud om et undervisningsopplegg
over to dager med følgende tema: anatomi,
smertefysiologi, biopsykososial forståelse
av smerte, sammenhengen mellom tanker,
følelser og atferd, bevegelsesgruppe, samt
NAV sine virkemidler, deretter oppfølging
i primærhelsetjenesten og 3) individuelt til-
passet tverrfaglig tiltak bestående av a) in-
dividuell oppfølging hos fysioterapeut med
vekt på kognitivt basert veiledet trening, b)
trening i gruppe inntil tre ganger per uke, c)
samtaler hos arbeidskoordinator, og/eller d)
individuell samtaleterapi hos psykolog.
Statistikk
Data ble analysert i SPSS versjon 22. End-
ring over tid i andel personer med sykmel-
ding/arbeidsavklaringspenger ble analysert
ved hjelp av krysstabeller og Kji-kvadrat
test. Antall sykefraværsdager ble analysert
med ikke-parametriske tester. Endring i
de kliniske utfallsmålene ble analysert ved
hjelp av paret t-test (tosidig). Sammenheng
Et godt organisert tverrfaglig «Raskere tilbake»-
tiltak kan redusere sykefravær hos pasienter med
langvarige korsryggsmerter.
Kort sagt
• Omtrent halvparten av pasienter med
langvarige korsryggsmerter som deltok
i et tverrfaglig «Raskere tilbake»-tiltak
ved en landets ryggpoliklinikker, gikk
tilbake til en arbeidsrelatert aktivitet i
løpet av oppfølgingsåret.
• Smerter, funksjonsbegrensninger og
helserelatert livskvalitet forbedret
seg signifikant ved tre mnd., og disse
forbedringene holdt seg ved 12 mnd. for
alle effektmål med unntak av funksjons-
begrensninger.
• Pasienter med langvarige korsrygg-
smerter bør utredes med hensyn til
emosjonelt stress og katastrofetanker
da disse symptomene økte risikoen for
sykefravær ved 12 mnd..
• Pasienter som går fra sykmelding til
arbeidsavklaringspenger i løpet av opp-
følgingsåret hadde liten endring i antall
sykefraværsdager. Her trengs nye tiltak
og nye studier.