Previous Page  27 / 56 Next Page
Information
Show Menu
Previous Page 27 / 56 Next Page
Page Background

FYSIOTERAPEUTEN 1/16

27

behandling av korsryggsmerter anbefaler

at pasienter som ikke er bedre av sine kors-

ryggsmerter seks til åtte uker etter oppstart,

bør utredes med hensyn til psykososiale

faktorer (5). Bakgrunnen for denne anbefa-

lingen er det store omfanget av gode studier

som viser at pasienter som skårer høyt på

psykologiske faktorer som emosjonelt stress

og katastrofetanker relatert til aktiviteter og

arbeid har en økt risiko for langvarige plager

og sykefravær (6, 7). Disse pasientene bør så

raskt som mulig få tilbud om et tverrfaglig

behandlingstilbud der kognitive aspekter er

en sentral del i behandlingen (5).

Hovedmålet med denne studien var å

undersøke 1-års forløp av sykefravær og

klinisk status hos pasienter med langvarige

korsryggsmerter som deltok i et «Raskere

tilbake»-tiltak. Delmål var å undersøke om

emosjonelt stress og katastrofetenkning ved

oppstart påvirket sykefravær ved 12 mnd.

Materiale og metode

Alle pasienter i alderen 18 til 67 år henvist

til Tverrfagleg poliklinikk, Avdeling for fysi-

kalsk medisin og rehabilitering ved Ålesund

sjukehus for utredning av korsryggsmerter

i 2012 ble informert og invitert til å delta i

en prospektiv kohortestudie. Eksklusjons-

kriterier var: alvorlig psykiatrisk sykdom,

språkproblemer og tegn på røde flagg-di-

agnoser. Alle samtykkende pasienter svarte

på et selvrapporterende spørreskjema før

første konsultasjon med spesialist, deretter

ved tre mnd. oppfølging på poliklinikken

samt etter 12 mnd. per post. Prosjektet, vur-

dert som kvalitetssikringsprosjekt (REK nr.

2010/3350-1) ble godkjent av personvern-

ombudet ved Ålesund sjukehus. Skriftlig

samtykke ble innhentet fra alle pasienter,

som hadde full rett til å avstå fra å være med

og til å trekke seg fra studien under forløpet.

Følgende bakgrunnsvariabler ble kartlagt

i spørreskjemaet: alder, kjønn, sivilstatus,

antall barn, morsmål, røyking, kroppsmas-

seindeks og utdanning. Kliniske variabler i

tillegg til de standardiserte instrumentene

som er beskrevet under var varighet av rygg-

smerter og bruk av medikamenter (smerte,

avslappende, annet).

Det primære utfallsmålet i denne stu-

dien var Tilbake til arbeid, definert som

alle arbeidsrelaterte aktiviteter, inkludert

tilbake til vanlig arbeid, tilbake til tilpas-

sede arbeidsoppgaver, nye arbeidsoppgaver

hos samme arbeidsgiver, ny arbeidsgiver og

arbeidsrelaterte ansettelser (betalt av NAV).

Ikke tilbake-til-arbeid ble definert som sy-

kefravær på grunn av sykmelding (uansett

grad) og/eller arbeidsavklaringspenger. An-

tall dager ute av arbeid siste tre mnd. ble

også registrert.

Tre kliniske utfallsmål ble benyttet: Kjer-

nespørsmål for ryggpasienter (COMI) er en

samlet indeks som består av sju spørsmål

som dekker fem domener; smerte/sympto-

mer, funksjon, symptom-spesifikk og gene-

rell «well-being», og aktivitetsbegrensnin-

ger. COMI indeks skåren (range 0-10) er

utregnet ved å ta gjennomsnitt av transfor-

merte skårer fra hvert domene (8). Oswestry

Disability Index (ODI) har 10 spørsmål om

funksjonsbegrensninger på grunn av rygg-

smerter og er det hyppigst brukte utfallsmå-

let innen ryggforskning (9). EQ-5D ble be-

nyttet til å kartlegge helserelatert livskvalitet

(10). Den beregnede gjennomsnittsskåren

er i intervallet -0.6 til 1, der 1 korresponde-

rer med perfekt helse og 0 med død.

I tillegg ble følgende psykologiske fakto-

rer undersøkt: emosjonelt stress ble målt ved

hjelp av en norsk versjon av Hopkins symp-

tom check list (HSCL25) som inneholder

25 spørsmål. En gjennomsnittskår beregnes

(fra 1 til 4) (11). Mestring, katastrofetanker

relatert til vedvarende smerter og vedvaren-

de arbeidsbegrensninger, samt jobbtilfreds-

het ble målt med fire spørsmål fra Ørebro

screeningskjema for muskelskjelettsmerter

(12). Spørsmålene ble skåret på en 0-10 nu-

merisk skala, der høye skår indikerer økt ri-

siko for vedvarende problemer.

Spørreskjema ved tre- og 12 mnd. inne-

holdt de standardiserte utfallsmålene som

beskrevet over, samt registrering av mottatt

behandling både ved Tverrfagleg polikli-

nikk, Avdeling for fysikalsk medisin og re-

habilitering, samt annen behandling.

Pasientene utredes av et tverrfaglig team

(lege, fysioterapeut, arbeidskoordinator og

psykolog) og henvises deretter til en av tre

behandlingslinjer: 1) pasienter blir henvist

til videre utredning eller tilbake til fast-

lege, 2) tilbud om et undervisningsopplegg

over to dager med følgende tema: anatomi,

smertefysiologi, biopsykososial forståelse

av smerte, sammenhengen mellom tanker,

følelser og atferd, bevegelsesgruppe, samt

NAV sine virkemidler, deretter oppfølging

i primærhelsetjenesten og 3) individuelt til-

passet tverrfaglig tiltak bestående av a) in-

dividuell oppfølging hos fysioterapeut med

vekt på kognitivt basert veiledet trening, b)

trening i gruppe inntil tre ganger per uke, c)

samtaler hos arbeidskoordinator, og/eller d)

individuell samtaleterapi hos psykolog.

Statistikk

Data ble analysert i SPSS versjon 22. End-

ring over tid i andel personer med sykmel-

ding/arbeidsavklaringspenger ble analysert

ved hjelp av krysstabeller og Kji-kvadrat

test. Antall sykefraværsdager ble analysert

med ikke-parametriske tester. Endring i

de kliniske utfallsmålene ble analysert ved

hjelp av paret t-test (tosidig). Sammenheng

Et godt organisert tverrfaglig «Raskere tilbake»-

tiltak kan redusere sykefravær hos pasienter med

langvarige korsryggsmerter.

Kort sagt

• Omtrent halvparten av pasienter med

langvarige korsryggsmerter som deltok

i et tverrfaglig «Raskere tilbake»-tiltak

ved en landets ryggpoliklinikker, gikk

tilbake til en arbeidsrelatert aktivitet i

løpet av oppfølgingsåret.

• Smerter, funksjonsbegrensninger og

helserelatert livskvalitet forbedret

seg signifikant ved tre mnd., og disse

forbedringene holdt seg ved 12 mnd. for

alle effektmål med unntak av funksjons-

begrensninger.

• Pasienter med langvarige korsrygg-

smerter bør utredes med hensyn til

emosjonelt stress og katastrofetanker

da disse symptomene økte risikoen for

sykefravær ved 12 mnd..

• Pasienter som går fra sykmelding til

arbeidsavklaringspenger i løpet av opp-

følgingsåret hadde liten endring i antall

sykefraværsdager. Her trengs nye tiltak

og nye studier.