Previous Page  32 / 56 Next Page
Information
Show Menu
Previous Page 32 / 56 Next Page
Page Background

32

FYSIOTERAPEUTEN 1/16

Skrevet av FYSIOFORSK ved Tone Bere,

Kaia Beck Engebretsen, Margreth Grotle,

Inger Holm, May Arna Risberg, Kjersti Stor-

heim, Britt Elin Øiestad og Britt Stuge.

Denne

fagkronikken

ble akseptert

21.12.2015. Fagkronikker vurderes av

fagredaktør. Ingen interessekonflikter

oppgitt.

FYSIOFORSK består for øvrig av Elisabeth

Bø, Maren Guddal, Charlotta Hamre, Mari-

anne Bakke Johnsen, Ingerid Kleffelgard,

Agnethe Nilstad, Birgitta Blakstad Nilsson,

Åse Sagen, Ida Svege, Helene Søberg, Gro

Gujord Tangen.

Ny forskningsbasert kunnskap må imple-

menteres. Pasienter med muskelskjelett-

plager kan oppnå vel så gode resultater

med målrettede fysioterapitiltak som med

kirurgi. Fysioterapi er i tillegg mindre kost-

nadskrevende og mindre risikofylt enn å

legge seg under kniven. Det er derfor et pa-

radoks at antall ryggoperasjoner, proteseki-

rurgi og reseksjoner av acromion og menisk

stadig øker i Norge. Effektive fysioterapi-

tiltak må i større grad bli førstevalget i be-

handlingen av disse muskelskjelettplagene,

før pasienten vurderes for kirurgi.

Aktiv med artrose

Vi trenger ikke flere randomiserte kontrol-

lerte studier, systematiske oversiktsartikler

eller retningslinjer for å kunne si at trening

er det mest effektive fysioterapitiltaket for

pasienter med kne- og hofteartrose. Vi må

heller bli bedre på å implementere de forsk-

ningsbaserte retningslinjene vi har. Dette

gjelder også for pasienter i et tidlig artro-

sestadium, som ved degenerativ menisk.

Vi har i dag et godt kunnskapsgrunnlag

for å kunne si at aktiv rehabilitering og tre-

ning er førstevalget for pasienter med de-

generativ menisk (1, 2). Det er derfor un-

derlig at så mye som 80% av artroskopisk

meniskkirurgi foregår på pasienter over 40-

45 år. Majoriteten av disse pasientene har

tidlig artrose og bør behandles med aktiv

rehabilitering.

Nytt rehabiliteringsprogram

Antall meniskoperasjoner i Norge for de

over 35-40 år må ned. Disse pasientene

bør heller behandles som tidlig artrosepa-

sienter med fysioterapiveiledet trening og

artroseskole. Implementeringsprogrammet,

AktivA – aktiv med artrose (www.aktiv-

medartrose.no

), har derfor nylig startet i

Norge. Tilsvarende program gjennomføres

også i Sverige og Danmark. Dette er et ser-

tifiseringsprogram for fysioterapeuter som

jobber med artrosepasienter, og inkluderer

blant annet oppdatert kunnskap innen feltet,

et ferdigutviklet program for artroseskole,

basistrening og progresjon i øvelser for ar-

trosepasienter, samt innføring i et registre-

ringssystem for kartlegging og oppfølging av

pasientene. Dette skal på sikt bli et nasjonalt

kvalitetsregister for artrosebehandling, på

lik linje som i Sverige

(www.boaregistret.se

).

Mindre smerte og bedre funksjon

Det er også god dokumentasjon for at skul-

derpasienter har best behandlingseffekt av

trening og aktive øvelser fremfor kirurgi (3).

Allerede for 20 år siden, ble det rapportert at

veiledede øvelser er like bra som acromion-

reseksjon ved subakromiale plager. Senere

har det også vist seg at spesifikke øvelser

for rotatorcuff og scapula hos disse pasi-

enter ikke bare reduserer smerte og bedrer

funksjon, men også reduserer behovet for

artroskopisk subakromial dekompresjon.

Likevel henvises svært mange pasienter fra

primærhelsetjenesten til vurdering for skul-

derkirurgi.

Trening og aktive øvelser

Pasienter med subakromiale plager bør hel-

ler ha trening og aktive øvelser, som i første

omgang er individuelt tilpasset og instruert

av fysioterapeut. Holdningskorrigerende

øvelser inngår ofte i startfasen, med sca-

pulær retraksjon, etterfulgt av øvelser for

scapulo-humeral bevegelse og ledet aktive

øvelser for bevegelsesutslag i glenohume-

ralleddet. I neste fase (eventuelt parallelt)

instrueres øvelser for rotatorcuffen, stabili-

tetsøvelser for scapula, øvelser for mobilitet

og tøyning. Pasientene utfører gradvis mer

sammensatte og belastende øvelser, og over-

føring til daglige aktiviteter står sentralt.

Progresjon i øvelsene baseres på jevnlige

funksjonsvurderinger og tilpasses etter be-

vegelsesmønsteret. Aktuelle skuldersmerter,

som oftest er lokalisert subakromialt, bør

ikke reproduseres under trening og aktivi-

Fysioterapi virker!

Det er til å undre seg over hvorfor ikke flere pasienter behandles med

fysioterapi fremfor kirurgi ved muskelskjelettplager.

fag

KRONIKK