

32
FYSIOTERAPEUTEN 1/16
Skrevet av FYSIOFORSK ved Tone Bere,
Kaia Beck Engebretsen, Margreth Grotle,
Inger Holm, May Arna Risberg, Kjersti Stor-
heim, Britt Elin Øiestad og Britt Stuge.
Denne
fagkronikken
ble akseptert
21.12.2015. Fagkronikker vurderes av
fagredaktør. Ingen interessekonflikter
oppgitt.
FYSIOFORSK består for øvrig av Elisabeth
Bø, Maren Guddal, Charlotta Hamre, Mari-
anne Bakke Johnsen, Ingerid Kleffelgard,
Agnethe Nilstad, Birgitta Blakstad Nilsson,
Åse Sagen, Ida Svege, Helene Søberg, Gro
Gujord Tangen.
Ny forskningsbasert kunnskap må imple-
menteres. Pasienter med muskelskjelett-
plager kan oppnå vel så gode resultater
med målrettede fysioterapitiltak som med
kirurgi. Fysioterapi er i tillegg mindre kost-
nadskrevende og mindre risikofylt enn å
legge seg under kniven. Det er derfor et pa-
radoks at antall ryggoperasjoner, proteseki-
rurgi og reseksjoner av acromion og menisk
stadig øker i Norge. Effektive fysioterapi-
tiltak må i større grad bli førstevalget i be-
handlingen av disse muskelskjelettplagene,
før pasienten vurderes for kirurgi.
Aktiv med artrose
Vi trenger ikke flere randomiserte kontrol-
lerte studier, systematiske oversiktsartikler
eller retningslinjer for å kunne si at trening
er det mest effektive fysioterapitiltaket for
pasienter med kne- og hofteartrose. Vi må
heller bli bedre på å implementere de forsk-
ningsbaserte retningslinjene vi har. Dette
gjelder også for pasienter i et tidlig artro-
sestadium, som ved degenerativ menisk.
Vi har i dag et godt kunnskapsgrunnlag
for å kunne si at aktiv rehabilitering og tre-
ning er førstevalget for pasienter med de-
generativ menisk (1, 2). Det er derfor un-
derlig at så mye som 80% av artroskopisk
meniskkirurgi foregår på pasienter over 40-
45 år. Majoriteten av disse pasientene har
tidlig artrose og bør behandles med aktiv
rehabilitering.
Nytt rehabiliteringsprogram
Antall meniskoperasjoner i Norge for de
over 35-40 år må ned. Disse pasientene
bør heller behandles som tidlig artrosepa-
sienter med fysioterapiveiledet trening og
artroseskole. Implementeringsprogrammet,
AktivA – aktiv med artrose (www.aktiv-
medartrose.no), har derfor nylig startet i
Norge. Tilsvarende program gjennomføres
også i Sverige og Danmark. Dette er et ser-
tifiseringsprogram for fysioterapeuter som
jobber med artrosepasienter, og inkluderer
blant annet oppdatert kunnskap innen feltet,
et ferdigutviklet program for artroseskole,
basistrening og progresjon i øvelser for ar-
trosepasienter, samt innføring i et registre-
ringssystem for kartlegging og oppfølging av
pasientene. Dette skal på sikt bli et nasjonalt
kvalitetsregister for artrosebehandling, på
lik linje som i Sverige
(www.boaregistret.se).
Mindre smerte og bedre funksjon
Det er også god dokumentasjon for at skul-
derpasienter har best behandlingseffekt av
trening og aktive øvelser fremfor kirurgi (3).
Allerede for 20 år siden, ble det rapportert at
veiledede øvelser er like bra som acromion-
reseksjon ved subakromiale plager. Senere
har det også vist seg at spesifikke øvelser
for rotatorcuff og scapula hos disse pasi-
enter ikke bare reduserer smerte og bedrer
funksjon, men også reduserer behovet for
artroskopisk subakromial dekompresjon.
Likevel henvises svært mange pasienter fra
primærhelsetjenesten til vurdering for skul-
derkirurgi.
Trening og aktive øvelser
Pasienter med subakromiale plager bør hel-
ler ha trening og aktive øvelser, som i første
omgang er individuelt tilpasset og instruert
av fysioterapeut. Holdningskorrigerende
øvelser inngår ofte i startfasen, med sca-
pulær retraksjon, etterfulgt av øvelser for
scapulo-humeral bevegelse og ledet aktive
øvelser for bevegelsesutslag i glenohume-
ralleddet. I neste fase (eventuelt parallelt)
instrueres øvelser for rotatorcuffen, stabili-
tetsøvelser for scapula, øvelser for mobilitet
og tøyning. Pasientene utfører gradvis mer
sammensatte og belastende øvelser, og over-
føring til daglige aktiviteter står sentralt.
Progresjon i øvelsene baseres på jevnlige
funksjonsvurderinger og tilpasses etter be-
vegelsesmønsteret. Aktuelle skuldersmerter,
som oftest er lokalisert subakromialt, bør
ikke reproduseres under trening og aktivi-
Fysioterapi virker!
Det er til å undre seg over hvorfor ikke flere pasienter behandles med
fysioterapi fremfor kirurgi ved muskelskjelettplager.
fag
KRONIKK