Fysioterapeuten nr. 1

FYSIOTERAPEUTEN 1/16

Breimo JP, Normann T, Sandvin JT,

Thommesen H:

Individuell plan. Samspill og unoter

Gyldendal Norsk Forlag AS, 2015

183 sider

ISBN: 9788205481701

Presentasjon av kvalitativ forskning i bokform,

gir en gyllen mulighet til å sette tema inn i en

større ramme med mer utfyllende informasjon

enn det eksempelvis er mulighet for i artikkel-

form. I boka «Individuell plan. Samspill og

unoter», gjør forfatterne nettopp dette. Den

inneholder oppdatert forskning på ordningen

individuell plan, basert på intervju med brukere

og tjenesteytere. Disposisjonen er god, med

relevante innslag som gir leseren et helhetlig

bilde av prosessen individuell plan, hvordan

den vokser frem og farges underveis. Teorien

klarer ikke ta høyde for menneskelig støy, og

det er spennende å følge den kronglete veien

for gode intensjoner. For fysioterapeuter og

andre som driver med forskning, eller ønsker

å forske, gir boka et innblikk i hvordan det kan

gjøres i tillegg til å være et forbilledlig eksem-

pel på hvordan funn kan formidles til andre

interessenter.

Angår fysioterapeuter

Formålet med forskningen som presenteres i

boka, er et ønske om å forstå hvordan ordnin-

gen individuell plan fungerer i dag, med sikte

på å kunne peke på mulige forbedringer. Dette

innebærer å se på hvordan individuell plan

praktiseres, hvilke utfordringer praktiseringen

av ordningen avdekker, og hvorfor praktise-

ringen eventuelt skiller seg fra det som var

intensjonen. Individuell plan settes inn i en

større sammenheng, og gir oss bakgrunnen for

hvordan ideen om individuell plan som et orga-

nisasjonsnøytralt virkemiddel for koordinering

av tjenester har vokst frem. Individuell plan

er noe som angår fysioterapeuter, og for dem

som ikke har vært så opptatt av dette tidligere,

gir boka anledning til å bli mer kjent med hva

individuell plan er ment å skulle bidra til. På

den andre siden sies det noe om hvordan gode

intensjoner kan undergraves av en stadig mer

kompleks velferdsstat.

Når det gjelder lovgrunnlaget vedrørende

individuell plan retter forfatterne et kritisk

blikk mot lovgivernes manglende evne til å

samordne et helhetlig lovverk på tvers av fag

og sektorer, slik at ordningen med individuell

plan skal kunne fremstå som tydelig og koor-

dinert. Det forventes at kommuner og statlige

instanser skal sikre brukerne et helhetlig og

sammenhengende tjenestetilbud, men lover

og regler skaper usikkerhet og forvirring. For

tjenesteytere spesielt, kan dette være med å

gi en lavere bruksverdi fordi målet forsvinner

ut av syne.

Erfaringer

Tre hovedkapitler tar for seg brukernes erfa-

ringer med å ha en individuell plan, erfarin-

gene med å være koordinator og erfaringer

med det å organisere og tilrettelegge for

arbeidet med individuell plan på systemnivå.

Forskningen viser blant annet at individuell

plan er en ordning som skaper forventninger

om forbedringer i tjenestetilbudet, forbed-

ringer som kommunen ikke er forpliktet til å

innfri. Koordinatoren, som ofte er pådriveren i

planarbeidet, opplever å komme i klemme mel-

lom brukernes forventninger og kommunens

evne eller vilje til å innfri deres forventninger.

Det følger heller ingen ekstra ressurser med

koordinatorjobben, og i en fra før av presset

situasjon vil det ikke være særlig motiverende

å ta på seg en rolle som krever både tid og

overskudd. Knapphet på tid og tøffe priorite-

ringer er hverdags for fysioterapeuter og de

fleste andre som jobber innen velferd.

Ut av fagbobla?

Boka gir rikelig med muligheter for fysiote-

rapeuter og andre til å gå ut av den faglige

bobla et øyeblikk, og få en kort innføring i type

ledelse som har preget arbeidslivet de siste år.

Det trekkes linjer mellom forvaltningsverdier,

styringsfilosofi og menneskesyn. Det ligger

mye makt hos ledelsen med tanke på hvordan

organiseringen av arbeidet med individuell

plan gjennomføres, og det stilles spørsmål

om at valg av organisering kan ha ført til at

arbeidet langt på vei er blitt byråkratisert. Or-

ganiseringen av koordineringsansvaret er opp

til den enkelte kommune, og de ulike måtene

å gjøre det på har både styrker og svakheter.

En av de største utfordringene er å forankre

ordningen i kommunen som organisasjon og

samtidig beholde nærhet til brukerne og tje-

nestenivået. I tillegg kan evalueringen av om

kommunen oppfyller sin lovpålagte plikt lett

bli knyttet til antall planer som utarbeides og

ikke til kvaliteten i planprosessen, eller til hvor

vidt intensjonene i ordningen innfris.

Verdt å lese!

Forfatterne er ydmyke på at det bildet som

tegnes ikke er representativt i den forstand

at det gir en oversikt over hvordan ordningen

praktiseres og erfares i et representativt

utvalg av norske kommuner, men er basert

på enkeltaktørers tolkninger av hvordan

ordningen fungerer. Formålet har vært å søke

etter kvalitative mønstre og sammenhenger.

De er opptatt av at forskeren har et ansvar,

ikke bare for å begrunne den forskning som

gjennomføres, men også å synliggjøre hvilken

betydning resultatene av forskningen kan ha

for klinikere og politikere. Anvendbarheten av

forskningen diskuteres, resultatene kommer

til sin rett og får det fokus som jeg mener en

god forskningsprosess skal munne ut i. Her

kommer gode refleksjoner servert på sølvfat

for leseren. Et av formålene med gjennomført

forskning er å peke på mulige forbedringer

med ordningen.

Jeg anbefaler boka til alle som ønsker å

lese en god oppsummering av prosessen

individuell plan som del av en større helhet, og

kanskje spesielt dem som trenger tips til veien

videre. Måten utfordringene blir løst vil ifølge

forfatterne selv sterkt berøre velferdsstatens

legitimitet, med tanke på forventninger fra en

stadig mer rettighetsbevisst befolkning.

Britt Tove Klevmo

, selvstendig nærings-

drivende fysioterapeut med videreutdanning

i psykomotorisk fysioterapi, Psykomotorisk

Fysioterapi Verdal.

Byråkratisering av individuell plan?