42 / 56
42
FYSIOTERAPEUTEN 1/16
REPORTASJE
Helene Hanssen, førstelektor
i sosialt arbeid ved UiS og Rita
Sommerseth, pensjonert dosent
i psykisk helsearbeid, UiS, har
skrevet artikkelen «Den familiære
relasjonens betydning for pårøren-
des behov i møte med helsetjenes-
ten» (2014).
ARTIKKELEN
er basert på en studie der
hensikten var å få kunnskap om hvilke be-
hov pårørende opplever å ha ovenfor hel-
setjenesten og hvordan de har blitt møtt.
Det er to delstudier; én kvalitativ stu-
die med fokusgruppeintervju, der totalt 13
personer deltok, og en spørreskjemaun-
dersøkelse, med 110 deltakere.
Det kom frem at det var viktig for de
pårørende å føle seg synlige og respekterte
i møtet med helsepersonell. Det var også
viktig å være direkte involvert, få informa-
sjon og bli hørt, i spørsmål som angikk
den man var pårørende til – og en selv
som pårørende.
Det handlet videre om å bli sett på som
en samarbeidspart eller medspiller for hel-
setjenesten, i motsetning til å føle seg som
en brysom person eller som en motpart.
Ifølge forskerne så de pårørendes behov
og erfaringer ut til å ha liten sammenheng
med helseutfordring eller diagnose. De
fant imidlertid klare forskjeller ut fra hvil-
ken familiær relasjon det var mellom på-
rørende og den man var pårørende til.
n
supporter.
– Foreningen ønsket å lage blest om en gladsak, og bestemte seg
for at gladsaken skulle være å få meg til Brasil, smiler hovedpersonen
selv.
– Og jeg skal dit. Da har jeg tenkt å gå på Copacabana, uten hjel-
pemidler!
Legene har lært mye
– Caroline var død. Hun startet sitt andre liv, og har måttet lære seg
alt på nytt. Og se hvor hun er nå, med hjelp av alle disse flotte folkene
her, sier faren.
Familien har alltid vært tett på henne etter ulykken, selv om det
er 200 kilometer fra Namsos til Trondheim.
– I starten bodde vi i pårørendehuset, og kunne stelle oss nes-
ten som hjemme. Det var flott å kunne ha mulighet til å være med
Caroline hele tiden. Kona mi Tone har vel totalt sett fulgt henne 99
prosent av tiden hun har vært her, forteller han.
Vi spør faren:
– Hvor langt tror du hun vil nå?
– Jeg tror hun vil bli selvhjulpen. Og hun vil klare å gå på egen
hånd. Så sterk som hun er, så kommer hun til å klare det. Det er jeg
sikker på. Det er bare snakk om trening og tid.
Legen som tok avgjørelsen om å holde Caroline i kunstig koma
den skjebnesvangre desemberdagen i 2013 ringte Jan Ove ca et år et-
ter ulykken. Han ville møte Caroline, se med egne øyne hvordan det
gikk. De møttes i september 2015. Da han tok hånden hennes, sa han
noe sånt som: «Jeg skulle egentlig ikke hilst på deg, jeg».
Hjertet hennes slo jo ikke, og hun hadde vært under vann i 50 mi-
nutter. Legene var i en situasjon der det sto mellom skal og skal ikke.
Noe gjorde at de bestemte seg for å prøve, mot alle odds.
n
KONTINUITET
Camilla Sørgjerd har vært Carolines fysioterapeut ved Lian
hele veien. Fremgangen har vært oppsiktsvekkende.
Ikke brysommotpart, men medspiller
Illustrasjonsfoto