Fysioterapeuten nr. 1 - 2016

31 / 56

FYSIOTERAPEUTEN 1/16 31
Referanser
1. Hagen K, Svebak S, Zwart J. Incidence of musculos-
keletal complaints in a large adult Norwegian county popu-
lation. The HUNT Study. Spine 2006, 31: 2150.
2. Lærum E. Et muskel og skjelett-regnskap. MSTrapport
1/2013, 2. utgave, 2014 ISBN 978-82-303-2311-3
3. Drangsland KAK, Kjerstad E. Evaluering av tilskuddsord-
ning for helse- og rehabiliteringstjenester. 18/08, 1-81.
2008. Bergen, Samfunns-og Næringslivsforskning AS.
4. Ellingsen KL, Kiær E, Labriola M, Aas RW. Arbeidsrettede
tiltak ved helseplager og sykefravær; en kunnskapsopp-
summering av nordisk forskningslitteratur. IRIS rapport
2010/049.
5. Lærum E, Brox JI, Storheim K, Espeland A, Haldorsen EH,
Munch-Ellingsen J et al. Nasjonale kliniske retningslinjer for
korsryggsmerter med og uten nerverotaffeksjon. Formid-
lings-og forskningsenheten for muskel-og skjelettlidelser
(FORMI) og Sosial-og helsedirektoratet. 2007. Oslo.
6. Boersma K, Linton SJ. Expectancy, fear and pain in the
prediction of chronic pain and disability: a prospective
analysis. Eur J Pain 2006; 10: 551–557.
7. Schultz IZ, Crook J, Meloche GR, Berkowitz J, Milner R,
Zuberbier OA, Meloche W. Psychosocial factors predictive
of occupational low back disability: towards development
of a return-to-work model. Pain 2004; 107: 77–85.
8. Storheim K, Brox JI, Løchting I, Werner E, Grotle M.
Cross-cultural adaptation and validation of the Norwegian
version of the Core Outcome Measures Index for low
back pain. Eur Spine J 2012 Jun 14 [Epub ahead of print].
PMID:22695701.
9. Fairbank JCT, Pynsent PB. The Oswestry Disability
Index. Spine, 25(22):2940-53, 2000 Nov 15 2000, 25:
2940-2953.
10. EuroQoL Group: EuroQoL – a new facility for the mea-
surement of health-related quality of life. Health Policy
1990, 16: 199-208.
11. Derogatis LR, Lipman RS, Rickels K, Uhlenhut EH, Cori
L. The Hopkins Symptom Checklist (HSCL): a self-report
inventory. Behav Science 1974, 1: 1-15.
12. Linton SJ, Hallden K. Can we screen for problematic
back pain? A screening questionnaire for predicting
outcome in acute and subacute back pain. Clinical Journal
of Pain 1998, 14: 209-215.
13. Du Bois M, Szpalski M, Donceel P.
Spine J. 2009 May;9(5):350-9. doi: 10.1016/j.spi-
nee.2008.07.003. Epub 2008 Sep 14.
14. Øyeflaten I, Hysing M, Eriksen HR. Prognostic factors
associated with return-to-work following multidisciplinary
vocational rehabilitation. J Rehabil Med 2008; 40: 548 -
554.
15. Cheadle A, Franklin G, Wolfhagen C, et al. Factors
influencing the duration of work-related disability: a
population-based study of Washington State workers’
compensation. Am J Public Health 1994;84:190–6.
16. Hansson E, Hansson T, Jonsson R. Predictors for work
ability and disability in men and women with low-back or
neck problems. Eur Spine J 2006;15:780–93.
17. Wessels T, van Tulder M, Sigl T, Ewert T, Limm H, Stucki
G. What predicts outcome in non-operative treatments of
chronic low back pain? A systematic review. Eur Spine J
2006;15:1633–44.
18. Meijer EM, Sluiter JK, Frings-Dresen MH. Evaluation
of effective return-to-work treatment programs for
sick-listed patients with nonspecific musculoskeletal
complaints: a systematic review. Int Arch Occup Environ
Health 2005;78:523–32.
19. van der Giezen AM, Bouter LM, Nijhuis FJ. Prediction of
return-towork of low back pain patients sicklisted for 3-4
months. Pain 2000;87:285–94.
Nå slår Riksrevisjonen fast at
ventetida for å få tilbudet er alt
annet enn rask. Den er nemlig over
et halvt år – i gjennomsnitt.
TEKST John Henry Strupstad
– Hvis det hadde vært meg i den situa-
sjonen, ville jeg nok følt at oppfølgingen
av meg ikke var som forventet, sier Hans
Conrad Hansen, ekspedisjonssjef i Riks-
revisjonen til NRK.
196 dager
Satsingen har brukt om lag én milli-
ard kroner i året siden opprettelsen i
2007. Sykmeldte må i gjennomsnitt vente
hele 196 dager før de kommer inn i ord-
ningen. Dette gjelder de private tjeneste-
tilbudene som NAV administrerer.
– Kan bli bedre
Arbeidsdepartementet sier ordningen
bare er én av flere for å få folk tilbake i
jobb. Men departementet innrømmer
også at den kan bli bedre:
– Vårt signal er at dette kan skje ras-
kere. Det er ingen tvil om at ordninger
skal målrettes, slik at vi får sykmeldte
raskt tilbake i jobb, sier Kristian Dahlberg
Hauge, statssekretær, Arbeids- og sosial-
departementet.
Ifølge Helsedirektoratet og Helse
Sør-Øst er ventetiden i de regionale hel-
seforetakene kortere. Disse tilbudene
administrerer to tredjedeler av «Raskere
tilbake»-midlene.
– Fører ikke til lavere sykefravær
En omfattende forskningsrapport fra
Sintef, viste at kortere ventetider faktisk
ikke fører til lavere sykefravær, og at hel-
seforsikringer, som norske bedrifter i fjor
betalte 1,1 milliarder for, ikke gir lavere
sykefravær.
Det samme gjelder ordningen «Raske-
re tilbake». SINTEF-forsker Karl-Gerhard
Hem sier til Dagens Næringsliv at Norges
Handelshøyskole her har funnet en ør-
liten sammenheng med tanke på lavere
ventetid og lavere sykefravær:
– Dersom ventetiden kortes med 30
dager, går sykefraværet ned med 0,03 da-
ger – altså i nærheten av en promille. Men
dette er langt fra nok til å forsvare kostna-
dene ved tiltaket, sier Hem, og fortsetter:
– «Raskere tilbake» en veldig kom-
plisert ordning for sykehusene, for Nav-
kontorene og for legene. Hvorfor ikke
bare bevilge pengene på vanlig måte til
sykehusene?
Går ikke til spille
Helseminister Bent Høie (H) tviler ikke
på resultatet i Sintef-undersøkelsen, men
han ønsker ikke å avvikle ordningen.
Høie sier til Dagens Næringsliv at han
allerede har endret noe på ordningen, et-
ter tidligere rapporter fra Sintef som går i
samme retning. Oppdraget til de regiona-
le foretakene er nå at midlene over «Ras-
kere tilbake» først og fremst skal hjelpe
folk med muskel- og skjelettlidelser og
psykisk sykdom.
– Det er jo ikke for å spare penger vi
har ordningen, men for at folk skal kom-
me tilbake til arbeidslivet, sier han til avi-
sen.
– Spiller det ingen rolle at ordningen
ikke fører til lavere sykefravær?
– Jo, og målsetningen nå er at de som
har behov for sammensatte behandlinger
skal få det, slik at de vil kunne bidra til
samfunnet igjen, og ikke bli varig uføre,
sier Høie, og legger til:
– Pengene går jo ikke til spille. Det å gi
folk behandling for å mestre livet sitt, har
verdi uavhengig av om de kommer tilbake
eller ikke.
– «Raskere tilbake» går for sakte
Ordningen «Raskere tilbake» har blitt
forsøkt evaluert av flere aktører, blant
andre Samfunns- og næringslivsforsk-
ning, International Research Institute
of Stavanger og Deloitte. I tillegg til en
rekke mindre studier og masteroppga-
ver. Foreløpig er resultatene basert på
svært usikre data og mangelfull meto-
dikk, derfor kan ingen si med sikkerhet
om tiltakene virker eller ei.