Previous Page  30 / 56 Next Page
Information
Show Menu
Previous Page 30 / 56 Next Page
Page Background

30

FYSIOTERAPEUTEN 1/16

FAG

VITENSKAPELIG ARTIKKEL

ved 12 mnd., noe som er relativt høyt. Si-

den pasienter som ikke responderte på 12

mnd. hadde signifikant høyere antall syke-

fraværsdager siste tre mnd. ved innkomst,

kan dette frafallet ha påvirket estimatene av

sykefravær. Hvis man antar at de ikke-re-

sponderende pasientene ved 12 mnd. hadde

en økt sannsynlighet for fortsatt å være ute

av arbeid ved 12 mnd., er det sannsynlig

at denne studien har en underestimert an-

del med sykefravær ved 12 mnd. En annen

svakhet er at arbeidsdataene er basert på

selvrapportering, noe som kan influere på

risikoestimater for sammenhenger. De vide

konfidensintervallene i de multivariate re-

gresjonsanalysene kan til dels skyldes dette

forholdet, og det faktum at det var et relativt

lite utvalg. Det begrensede utvalget gjorde

det også uhensiktsmessig å undersøke gra-

dering av sykefravær under forløpet.

En klar styrke med denne studien er at

det er den første kliniske studien av et «Ras-

kere tilbake»-tiltak i Norge. En annen styrke

er at de fleste av pasientene som ble utredet

på den aktuelle ryggpoliklinikken i løpet av

undersøkelsesåret inngår i studien (82.4%).

Dette styrker studiens representativitet for

pasienter som henvises til ryggpoliklinik-

ker på grunn av korsryggsmerter. Bruk av

standardiserte og godt utprøvde måleinstru-

menter for norske ryggpasienter er også en

styrke ved studien. Likeså er det en styrke at

instrumentene dekket et bredt aspekt av uli-

ke fenomener som smerte/symptomer, funk-

sjonsbegrensninger og helserelatert livskva-

litet. Dette er i tråd med anbefalingene om

å anvende en biopsykososial forståelse ved

håndtering av langvarige ryggsmerter (5).

Resultatene som viser at omtrent halv-

parten av sykmeldte pasienter kom tilbake

til arbeid i løpet av oppfølgingsåret er i tråd

med en prospektiv kohortstudie fra Belgia

(13). I den belgiske studien ble det inkludert

arbeidere som søkte om uførhetstrygd på

grunn av korsryggsmerter, og 47% av disse

var fortsatt sykmeldt etter tre mnd. (13). An-

delen av sykefravær ved 12 mnd. i vår stu-

die (33%) er også tilsvarende resultater fra

en norsk studie av sykmeldte pasienter som

mottok døgnbasert tverrfaglig arbeidsrettet

rehabilitering på Attføringssenteret i Rau-

land, der 70% hadde gått tilbake til arbeids-

relatert aktivitet ved 12 mnd. (14).

Resultatene fra vår studie viste at en del

av de sykmeldte pasientene gikk over på

arbeidsavklaringspenger i løpet av oppføl-

gingsåret. Disse pasientene hadde liten end-

ring i antall sykefraværsdager i oppfølgings

perioden, på samme måte som pasientene

med arbeidsavklaringspenger ved oppstart.

Dette funnet samsvarer med flere andre stu-

dier, som viser at det er svært vanskelig å få

pasienter som har vært sykmeldt lenger enn

tre mnd. tilbake til arbeid (13-19).

Pasienter med mye emosjonelt stress og

katastrofetanker ved innkomst hadde en

økt sannsynlighet for sykefravær etter ett

år, mens mestringsevne og tilfredshet med

arbeid hadde ingen sammenheng. Disse

funnene er overlappende med den tidligere

norske studien (14) som viste at katastrofe-

tanker («fear-avoidance beliefs») relatert til

arbeid var den sterkeste prognostiske fakto-

ren for ikke å komme tilbake-til-arbeid både

ved tre- og 12 mnd., mens mestring hadde

ingen sammenheng med arbeidsvansker.

Vi observerte en signifikant forbedring i

alle utfallsmålene som ble benyttet. I perio-

den fra tre- til 12 mnd. var det fortsatt en

forbedring i COMI og EQ-5D, mens det

var noe forverring igjen i ODI. Hva tilba-

kegangen i ODI kan skyldes er vanskelig å

fortolke, siden denne forverringen ikke var

konsistent på tvers av de andre instrumen-

tene. Tvert imot, de andre utfallsmålene vis-

te en fortsatt forbedring mellom tre- og 12

mnd. Sist, men ikke minst, viste resultatene i

denne studien også en stor reduksjon i bruk

av helsetjenester etter behandlingsperioden

ved ryggpoliklinikken. Dette kan peke på

kostnadsbesparende potensialer i det tverr-

faglige «Raskere tilbake»-tiltaket, noe som

burde undersøkes videre i en ny studie.

Konklusjon

Et godt organisert tverrfaglig «Raskere

tilbake»-tiltak kan redusere sykefravær hos

pasienter med langvarige korsryggsmerter,

med unntak av hos gruppen av pasienter

med høy skår på psykologiske faktorer som

emosjonelt stress og katastrofetanker. Fun-

nene indikerer at man trenger mer målret-

tede intervensjoner for å kunne påvirke

tilbake-til-arbeid hos denne gruppen av

pasienter.

Takk

Takk til involverte og bidragsytende klini-

kere ved Tverrfagleg poliklinikk, Avdeling

for fysikalsk medisin og rehabilitering, Åle-

sund sjukehus; spesialfysioterapeut Gitte

Myklebust, spesialfysioterapeut Torill Sand-

bakk, spesialfysioterapeut Liv Schrøder og

manuellterapeut Randi Welle. Takk også til

Halvard Nilsen, medisinskfaglig rådgiver, og

Karl Arne Remvik, klinikksjef ved Klinikk

for rehabilitering, Helse Møre og Romsdal.

Title: Sick leave and a «Return-to-Work» programme – a prospective clinical study on

patients with persistent low back pain

Abstract

n

Objective

: Explore 1-year course of sickleave and clinical outcome in patients with

persistent low back pain (LBP) referred to «Raskere tilbake»*, and assess whether

psychological factors predicted sickleave at 12 months follow-up.

n

Design

: Prospective cohort study.

n

Material

: All patients with LBP referred to Ålesund hospital outpatient back clinic

during one year were invited to participate.

n

Method

: Standardised questionnaires at baseline, 3 and 12 months. Multivariate logis-

tic regression analyses was used to analyse the associations.

n

Results

: A total of 131 patients were included; 98 responded at 3 months and 88 at

12 months. The proportion of sickleave was reduced from 65% at baseline to 33% at

12 months (p<0.002). A statistically significant reduction in number of sickleave days

and improvement in clinical outcomes were also observed. Sickleave at 12 months was

statistically significant associated with emotional distress and catastrophizing; odds

ratio (OR) of 4.4 (CI 1.5 -12.8) and 4.2 (CI 1.5 - 11.7).

n

Conclusion

. Patients who participated in the multidisciplinary «Raskere Tilbake» pro-

gramme had a large reduction in sickleave and improvement in clinical outcomes during

the year of follow-up. Emotional distress and catastrophizing at baseline increased the

risk for sickleave at 12 months.

n

Keywords

: Back pain, return to work, prognosis.

*Translated to «returning faster to work».