Fysioterapeuten nr. 10 - 2016

40 / 60

40 FYSIOTERAPEUTEN 10/16
FAG KRONIKK
å bli sett, er blitt spådd gjeldene av forskere
(10). På toppen av dette er trenden at disse
oppnåelsene skal være varige, en livsstil som
skal opprettholdes. Slike leveregler krever
innsats og prestasjon, og skaper på denne
måten det mye omtalte presset og det evige
jaget. Et press som unektelig må sette sitt
preg på den subjektive naturopplevelsen
gjennom å endre opplevelsens formål og
muligvis også dens gode veldokumenterte
effekt.
En (ned)stressende effekt
En betydelig andel dokumentasjon tyder på
at møtet med naturen skal ha en nedstres-
sende effekt, og således fremme psykisk og
fysisk helse (9). For å forklare dette, er det
nødvendig å se nærmere på stress som fe-
nomen. Stress har gjennom tidene vært
definert på ulike måter av forskjellige stress-
forskere. Også i dag blir stress referert til på
ulikt vis, noen ganger omtalt som faktoren
som skaper en stressreaksjon, med andre
ord, situasjonen eller hendelsen i seg selv.
Andre ganger blir fenomenet beskrevet
som selve den fysiologiske stressreaksjo-
nen, eksempelvis fysiske symptomer som
muskelspenninger, hjerteklapp eller hånds-
vette. Stress blir også noen ganger definert
som utløser og reaksjon sett som en sam-
handlende prosess (11). Den amerikanske
stressforskeren Richard Lazarus vektlegger
at belastningen eller effekten stress har på en
person, også kjent som «strain», er avhengig
av personens opplevelse av situasjonen eller
hendelsen. Han påpeker at hvorvidt en per-
son opplever situasjonen som truende eller
har en følelse av manglende evne til å mes-
tre den gitte situasjonen (sårbarhet), er den
faktoren som har størst betydning for stress-
reaksjonens virkning. Enkelt forklart vil den
subjektive opplevelsen av en situasjon ha
større betydning enn situasjonen i seg selv.
En tilsynelatende lite krevende oppgave vil
oppleves som stressende dersom personen
som skal utføre denne ikke føler at han eller
hun vil mestre kravene den fordrer. Forut-
setningen for at en aktivitet skal kunne ha
en nedstressende effekt blir dermed fravær
av opplevd sårbarhet og tilstedeværelse av
opplevd mestring i møtet med aktiviteten.
Økt prestasjonskrav i friluftsaktiviteter, der
det primære formålet med aktiviteten blir
prestasjonen og ikke naturopplevelsen i seg
selv, vil dermed være kunne være en trussel
for den beskrevne nedstressende virknin-
gen.
En kunst
Blant nordmenn generelt har naturen en
veletablert status som fysisk og psykisk
helsefremmende arena (2). En stor andel
av befolkningen forbinder turer i skog og
mark med gode verdier og en viktig del av
barneoppdragelsen. Paradokset blir tydelig
idet de sosiale normer som fordrer en hel-
sefremmende livsstil fylt av opplevelser og
tilstedeværelse, møter andre forventninger
som stiller krav til tilgjengelighet, prestasjon
og dokumentasjon. Odd Norstoga synger
om kunsten å gå, og beskriver med det de
mulighetene som finnes i møtet med na-
turen, sett i et fenomenologisk perspektiv.
Det frie handlende mennesket som gjen-
nom naturen kan få positive erfaringer av
seg selv, og som bygger på frihet, egenkon-
troll, handlingskraft, kompetanse og mest-
ring. Å nå den høyeste fjelltoppen, å ta det
mest spektakulære bildet og å opprettholde
en status som et aktivt friluftsmenneske er
et uttrykk for en sosial trend. Å bevege seg
fritt, uten en samfunnsbestemt intensjon, å
gå på eget initiativ og med lave skuldre, har
blitt en kunst.
Litteraturliste
1. Statistisk Sentralbyrå (2014).
Hentet fra:
2. Miljøverndepartementet i samarbeid med Nordisk Minis-
terråd (2009).
. Hentet fra:
3. Johansen, E.N & Njåstad, M (2016, 18. august).
. NRK Hordaland.
Hentet fra:
4. Haaland, S, Husebø, J.M, Jensen A.B (2016, 03. august).
Bergens
Tidende Nyheter. Hentet fra:
5. Enersgård, Bengt (2016, 20. august).
Roganytt Aktuelt. Hentet fra:
6. Gjengitt av NRK Møre og Romsdal (2016, 07. juni).
NRK Møre og Roms-
dal Nyheter. Hentet fra:
og-natur-gir-den-beste-sommerferien-1.12985522
7. Ekanger, A. & Sado, F (2015, 10. oktober).
NRK Hordaland Nyheter.
Hentet fra:
8. Bentsen, Lennart (2016, 01. mars).
. Fysioterapeuten blogg. Hentet fra:
9. Hartig, T., Mitchell R., Vries, S.D & Frumkin, H. (2014).
Annu. Rev. Public Health 35:207-28.
10. Farbrot, Audun. (04. januar 2013).
Hentet fra:
11. Espnes, G.A & Smedslund, G. (2010). .
(2.utgave) [Oslo]: Gyldendal akademisk.